Med fotografisk hukommelse, enorm kapasitet og litt galskap var Nikola Tesla tidlig ute med høyst moderne oppfinnelser.

Han var ekstremt produktiv. Tesla fikk innvilget om lag 700 patenter.

Han ble født 10. juli 1856 i dagens Kroatia som den fjerde i en søskenflokk på fem. Faren var prest. Moren var uutdannet, men omtales som høyst intelligent, ifølge en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Journal of Magnetic Resonance Imaging.

Til tross for sin enorme kapasitet: De siste årene brukte Nikola Tesla på å mate duer i parken, og han døde fattig.

Hvordan kunne det skje?

LES OGSÅ

Å stenge en vei kan gi mindre trafikk. Det har en matematisk forklaring

– En outsider

– Han var et geni og forstod fenomenet elektromagnetisk induksjon bedre enn noen annen, fastslår professor emeritus Øyvind Grøn ved Universitetet i Oslo og OsloMet. Han har selv skrevet om Tesla i Store norske leksikon.

Elektromagnetisk induksjon handler om hvordan elektrisitet kan produseres via et magnetfelt og om hvordan elektrisitet kan overføres trådløst.

– Samtidig var han en eksentrisk person. En outsider som hadde kontroversielle meninger om en del ting, fortsetter Grøn.

Han trodde for eksempel på eteren og at det måtte være mulig å trekke energi ut fra den.

– Det tror jeg var et blindspor, sier professoren.

Eter var en tenkt materie som man tidligere trodde at himmellegemene beveget seg i, forklarer Store norske leksikon.

Ikke imponert over New York

28 år gammel forlot Tesla hjemlandet og dro til New York. I lomma hadde han fire cent, i tillegg til noen papirer med matematiske utregninger og en idétegning til en flymaskin.

«Det jeg forlot, var vakkert, kunstnerisk og fascinerende på alle måter. Det jeg møtte der, var maskinelt, røft og uattraktivt. Amerika er et århundre bak Europa i sivilisering», skal han ha uttalt, ifølge artikkelen fra 2004.

Men han ble i New York resten av livet.

Møtet med Edison

Nikola Tesla hadde en stor helt. Han het Thomas Edison og hadde funnet opp lyspæren noen år i forveien. Han hadde også startet opp den første kraftstasjonen i New York. Den skulle forsyne 2.000 lamper med strøm.

Nå ville de velstående newyorkerne ha strøm, og Edison trengte arbeidskraft. Tesla møtte opp på kontoret hans med stor selvtillit, fortalte om ingeniør-erfaringene han hadde og la frem visjonene sine.

Det var nok til at Tesla fikk jobb.

– Han gjorde det kjempegodt og fikk i oppdrag å utvikle noe avansert utstyr. Edison sa han skulle få 50.000 dollar hvis han klarte det, forteller Grøn.

Tesla klarte det og gikk til Edison og spurte om betalingen han var blitt lovet.

Edison svarte at det hele hadde vært en spøk. «Tesla, du forstår ikke den amerikanske humoren vår», skal han ha sagt. Han ble i stedet tilbudt en lønnsøkning fra 18 dollar i uka til 28. Det endte med at Tesla sa opp på dagen.

– Ingen forretningsmann

Tesla hadde rukket å legge igjen flere patenter som nå var eid av Edisons firma. Disse utnyttet Edison til det fulle.

Det førte både til uvennskap mellom Tesla og Edison og, ikke minst, begynnelsen på en vanskelig økonomisk situasjon for Tesla.

– Tesla hadde en periode han var veldig anerkjent, men han ble vippet av pinnen økonomisk, sier Grøn.

Tesla har fått anerkjennelse i nyere tid også. Blant annet fra den eksentriske gründeren Elon Musk, som har brukt navnet hans på et av verdens mestselgende bilmerker.

LES OGSÅ

Blir eldre mer distrahert av teknologien i nye biler?

– Tesla hadde 700 patenter, men fikk ikke så mye inntekter av det, sier Grøn.

Og i motsetning til Musk:

– Han var ingen forretningsmann, slår Grøn fast.

– Interessen var hele tiden å utvikle nytt elektrisk utstyr. Han ville heller det enn å tjene penger.

Fotografisk hukommelse og oppmuntring hjemmefra

Grøn omtaler Tesla som et geni og som den fremste i sin tid til å forstå induksjon. Altså hvordan energi overføres trådløst.

Hvordan kom Tesla seg dit?

– Den opprinnelige inspirasjonen kom fra en lærer han hadde i 15-årsalderen. En lærer som gjorde en del spennende og rare eksperimenter med finurlige gjenstander, sier Grøn.

Læreren skal ha tent gnisten hans og gitt ham interesse for elektromagnetisme. Tesla viste samtidig at han hadde store evner i matematikk, i tillegg til en fotografisk hukommelse. Grøn omtaler det som en kjemperessurs.

– Han hadde en visuell evne som gjorde at han kunne se for seg hvordan en elektromagnetisk innretning skulle konstrueres for å fungere på en ønsket måte. Han trengte ikke å lage arbeidstegninger. Dem laget han først når han søkte om patent på oppfinnelsen.

Løfte fra far

Som 17-åring ble Tesla veldig syk. Han fikk kolera, og sykdommen ble langvarig. I ni måneder så den bekymrede faren på gutten som ikke ble frisk.

Han skal ha gitt sønnen et løfte: Hvis han ble frisk, ville faren sende ham på en av de aller beste skolene for at unge Tesla skulle fullføre utdanningen sin.

Tesla skal selv ha fortalt at det fungerte. Han ble etter hvert bedre og tok universitetsutdanning ved den anerkjente høyskolen i Graz i Østerrike fra 1875.

Her la han ned en iherdig innsats helt frem til han ble rammet av et noe uventet problem: spillavhengighet. Det begynte med kortspill.

Det gikk så langt at han ikke var i stand til å avlegge eksamen. Han forsøkte å skjule problemene ved å bryte med familien.

Han fikk jobb som tegner og brukte fritiden sin på gambling, ifølge Tesla Science Center sine nettsider.

Det var imidlertid da han ble gjenforent med familien igjen at han klarte å kvitte seg med spilleproblemet.

Et livslangt sølibat

Tesla blir beskrevet som en alltid velkledd mann med noen få nære venner og svært mange fobier.

Det sies at han levde i et livslangt sølibat. Fobiene hans stoppet ham fra å ha kontakt med kvinner, skriver Roguin i den vitenskapelige artikkelen.

«Han likte ikke de fleste smykkene deres eller parfymen, og han taklet ikke å berøre hår», skriver han.

– Da han ble eldre, hadde han en periode hvor han var så opptatt av tre-tallet at han måtte gå tre ganger rundt bygninger og ha tre servietter når han spiste, sier Grøn.

– Kan nok hende noen var litt redde for ham

«Den gale professoren» har blitt et godt kjent begrep. Du ser ham nok for deg idet du hører det.

Tesla har nok bidratt litt til denne forestillingen, tror Grøn.

– Han gjorde spektakulære ting. Han bygde et laboratorium med høyspenning og voldsomme utladninger.

LES OGSÅ

Hvorfor henger en ballong fast i taket når man gnikker den mot håret?

Noe av det Tesla er mest kjent for, er forskningen på trådløs overførsel av strøm i enormt stort format. Han hadde en visjon om at verdens befolkning kunne bli forsynt med strøm trådløst.

Når Tesla testet ut oppfinnelsene sine, var lyn og torden noe av det som fulgte med. Noen ganger kunne de voldsomme smellene høres på to mils avstand.

– En gang i en bygning i en by undersøkte han fenomenet resonans, forteller Grøn.

Kort forklart gjorde han det med en «jordskjelvmaskin», som Forbes Magazine beskriver det.

– Det ble så kraftig at folk merket svingninger i nabobygninger. Han fikk klager og måtte ringe politiet, og han måtte stoppe jordskjelvmaskinen ved hjelp av en slegge. Det kan godt hende noen var litt redde for ham.

Kunne få lyspære til å gløde trådløst

Det er to ting Tesla utrettet som Grøn anser som spesielt viktige.

Det første er at han fant ut hvordan man kunne bruke elektromagnetisk induksjon i praksis. Slik som i turbinene han etablerte i Niagarafallene i Canada sammen med entreprenøren George Westinghouse i 1896.

Det andre Grøn peker på er at han fikk til trådløs overførsel av elektrisitet, der induksjonsprinsippet lå i bunnen. Han konstruerte for eksempel en «induksjonslyspære» som kunne lyse mens han holdt den i hånden i et magnetfelt som endret seg, forteller Grøn.

I dag kan du dra nytte av den samme teknologien når du lader den elektriske tannbørsten din eller lynraskt får kokende pastavann ved hjelp av en induksjonstopp.

Ville en verden uten Tesla vært helt annerledes?

Vi tar mye av teknologien som Tesla utviklet, eller var med på å utvikle, som en selvfølge i dag. Men hvordan hadde verden sett ut om det ikke hadde vært for Tesla? Måtte vi klart oss med en treg, keramisk koketopp?

– Verden hadde ikke vært så veldig forskjellig, for mange drev på med lignende ting, sier Grøn.

Tesla var naturligvis ikke alene om å utforske mulighetene som elektrisiteten ga.

Tesla var langt fremme på radioteknologi, men måtte så vidt se seg slått av Guglielmo Marconi. Det er imidlertid en del diskusjon omkring hvem som var først – selv om Marconi fikk patentet.

Mange holdt også på med å utnytte elektrisitet til å lage strøm og motorer - det ble en stor greie fra 1900 og utover, forteller Grøn.

– Det var en hel bølge av aktivitet på området. Men på induksjon, der var Tesla den dyktigste, fastslår Grøn.

Bodde på hotell

Grøn mener Tesla fortjener mye honnør for det han har utrettet - men at han også har fått honnør i form av statuer og berømmelse.

Til tross for det ble slutten for Nikola Tesla ganske sørgelig. De siste årene brukte han mye tid i parken sammen med duene, ifølge professor Richard Gunderman ved Indiana University. Han har skrevet en artikkel om Tesla i The Conversation.

– Han hadde et spesielt forhold til duer, og en hvit due ble hans personlige venn. Han ble veldig lei seg da den døde omtrent fire år før ham selv, sier Grøn.

Og da Tesla selv døde som 86-åring i 1943, var det alene på et hotellrom som han hadde som hjem. Han ble funnet av en renholdsarbeider.

– Den nyskapende oppfinneren var paradoksalt nok for konservativ, poengterer Grøn.

Han aksepterte ganske enkelt ikke det 20. århundrets verdensbilde som relativitetsteorien og kvantefysikken ledet til. Han holdt heller fast på forestillingene fra det 19. århundret – slik som den om eteren.

– Den geniale oppfinneren ble i de siste ti-årene av sitt liv en outsider. Men med rette huskes han i dag særlig for sine nyskapende bidrag til utviklingen av innretninger basert på vekselstrøm og induksjon, som gir oss lys og varme, sier Grøn.

LES OGSÅ

Elbil­produksjonen er renere enn antatt