En lang, gammel, brun steinbygning bølger seg.
Mexico city er bygget på en gammel innsjø, og grunnvannet under byen tappes raskt. Dette kan skape store problemer.

Hvorfor synker flere store byer? 

Det er stort sett menneskeskapt, og det kan skape skader for utallige milliarder i blant annet Kina, Mexico og Indonesia.  En ny studie har sett på kinesiske byer. 

Fenomenet preger mange av de store urbane områdene i verden. Mange steder som mennesker har preget med infrastruktur, bygninger og behov for drikkevann, synker ned i bakken. 

Det handler ikke om at byene forsvinner ned i store synkehull. Det er selve grunnen som siger nedover. Det kan også være store lokale forskjeller og skjevheter innenfor små geografiske områder, men selve synkingen kan være betydelig. 

For eksempel synker Tianjin, med 14 millioner innbyggere, i snitt rundt 52 millimeter i året. Beijing, med sine over 20 millioner innbyggere, synker opp mot 37 millimeter i året, ifølge en ny studie publisert i Science. 

Gigabyen Tianjin i Kina er en av byene der som synker mest.

Det høres ikke så mye ut, men det er mye i denne sammenhengen. Disse endringene er heller ikke jevne, så  synking kan skape store problemer. 

– Hvis det ikke håndteres, kan det bli enorme problemer med infrastruktur og bygninger, sier Yngvar Larsen til forskning.no. 

Han er forsker ved NORCE og har jobbet spesifikt med måling av landskap og byer som synker. 

Larsen har også jobbet mye med metoden som brukes for å gjøre disse målingene: Radarmålinger fra satellitt. 

Men først: Hva er denne synkingen? 

Landskap endrer seg

Landskap beveger på seg av mange årsaker. Noe handler om tektoniske plater som utløser jordskjelv og forskyvninger i jordskorpa. 

Andre årsaker er jord- og steinskred som for eksempel kan utløse gigantiske tsunamier, slik som på Vestlandet for 8.200 år siden, kalt Storegga-raset. 

I Norge og andre deler av Skandinavia opplever vi også landheving en del steder. Det var så mye vekt i all isen som presset landskapet ned under forrige istid at landskapet fortsatt stiger - mange tusen år senere. 

Og så er det den menneskeskapte synkingen. Noen steder i verden finnes det ekstreme eksempler på hva som kan skje. 

barn leker på oversvømt brygge i jakarta.
En gruppe barn leker i en havn i Jakarta under en stor flom i 2021. Dette er en av byene som synker raskest i verden.

Synker 10 millimeter i året

Det handler ofte om at det er bygget store byer med tunge, digre bygg der det tas ut grunnvann eller noe annet under bakken, for eksempel olje. Da kan grunnen synke fort og mye. Det forklares blant annet med at trykket i porer under bakken forsvinner når vannet tas ut, og bakken under trykkes sammen. 

– Når man ikke har kontroll på grunnvannet, så kan det synke mye, sier Larsen. 

Dette er et problem i kinesiske byer fordi de har opplevd ekstremt mye tilflytting de siste tiårene. Og med flere folk kan det bli både mer uttak av grunnvann og mer bygging. 

Av rundt 1,4 milliarder innbyggere i Kina, bor rundt 920 millioner i byer nå. Denne studien tar for seg 83 av de største byene. 

Forskerne anslår at rundt 45 prosent av alle områdene de har undersøkt, synker mer enn 3 millimeter i året. 16 prosent synker mer enn 10 millimeter i året. Dette er basert på målinger fra 2015 til 2022. 

Hva når havet stiger?

Forskerne har også analysert framtidig havnivå-stigning langs kysten og funnet ut at dette vil påvirke langt flere i framtiden hvis tilflyttingen og synkingen fortsetter.

Det kan føre til store problemer med oversvømmelse langs kysten om 100 år hvis ikke det gjøres noe, ifølge forskerne.

Yngvar Larsen mener det virker som om forskerne har gjort presise vurderinger av kompliserte og vanskelige utregninger, men han understreker at han ikke kjenner hele grunnlaget for forskningen. 

Grunnvann-uttak kan håndteres, og et eksempel er Tokyo. Den japanske megabyen sank på 1970-tallet, men en bevisst strategi om å bruke grunnvannet annerledes førte til at det stoppet, ifølge klimaforsker Robert Nicholls, som skriver en kommentar til studien i Science. 

Skrekkeksempler

Det er flere steder i verden hvor dette allerede er et stort problem. Yngvar Larsen peker spesielt på Mexico by og Jakarta, hovedstaden i Indonesia. 

Det har en god stund vært klart at hovedstaden i Indonesia skal flyttes, blant annet fordi den synker mye. De siste 25 årene har deler av byen sunket nesten fem meter, og det er ikke så mange år til havet begynner å skape store problemer for byen, ifølge Bloomberg. 

Grunnvann-tømming er en av de viktigste grunnene til at Jakarta synker. 

Planen er å etablere en ny hovedstad, kalt Nusantara, som offisielt skal åpnes i 2024. 

Mexico by sett fra lufta.

Det samme gjelder Mexico City. Byen synker så mye som 50 centimeter i året på grunn av tømming av grunnvann. Rundt 60 prosent av alt vannet byen trenger, kommer derfra, og det fylles ikke opp fort nok, ifølge CNN. 

Dette kan skape store problemer og ødelegge for infrastruktur som blant annet t-bane-linjene, ifølge Wired. 

Alt dette måles fra rommet.

Bruker satelitter

Teknikken går ut på å bruke radarmålinger fra satellitter som går i bane rundt jorden. Her er det brukt satellitter fra Den europeiske romorganisasjonen, kalt Sentinel. 

Ideen er at disse satellittene sender radarsignaler ned til jordoverflaten og måler signalet når det kommer tilbake. 

– Da kan man måle endringer i bølgelengde på millimeternivå, sier Yngvar Larsen til forskning.no. 

Det tas radarbilder av flere satellitter som går over de samme punktene med jevne mellomrom, og så kan høydeforskjellene måles over tid og sammenlignes fra bilde til bilde. Flere punkter ved siden av hverandre gir et bilde på hvordan landskapet beveger seg. 

Etter flere år har man målinger på hvor mye disse punktene beveger seg over tid. 

Algoritmer brukes for å fjerne støy, som for eksempel atmosfæriske forhold som påvirker radarsignalene. 

Du kan selv sjekke ditt område i Norge

Yngvar Larsen har jobbet med slike målinger i lang tid, og målinger av Norge er samlet i en database som du finner her. Dette kalles InSAR Norge. 

Her kan du tydelig se hvordan noen områder synker, selv om dette ikke kan sammenlignes med kinesiske byer.

Yngvar Larsen forteller at dette brukes mest i forbindelse med ustabile fjellpartier i Norge, men det kan være lokale områder som synker. Et eksempel kan ses i Bjørvika i Oslo, hvor et område rundt Operaen virker som om det har sunket mer enn område rundt. Du kan lese mer om dette i denne saken på forskning.no. 

Skjermdump som viser Bjørvika i Oslo. Rundt Operaen kan du røde punkter som vi ser et område som synker raskere enn områdene rundt. Dette er basert på satellittmålinger.

Referanse:

Ao mfl: A national-scale assessment of land subsidence in China’s major cities. Science, 

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS