Folk kjøler seg ned i en fontene i Paris under varmebølgen i august, 2020.
Folk kjøler seg ned i en fontene i Paris under varmebølgen i august, 2020.

Hvordan vil klima­endringene påvirke verdens byer?

Over 70 prosent av jordas befolkning lever sannsynligvis i byer etter 2050. Hva skjer når det blir varmere enn det er i dag?

Selv om alle verdens byer utgjør mindre enn 3 prosent av jordoverflaten, lever rundt halvparten av oss i disse byene.

Og sannsynligvis vil enda flere av oss flytte inn til byene i tiårene framover, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature Climate change.

Byer er generelt varmere enn landskapet rundt. Det skyldes blant annet at bakken er dekket av mørk asfalt og bebyggelse, som suger til seg varme. Det finnes måter å reflektere mer sollys, som å bygge lysere bygg og fortau, selv om dette kan ha uheldige effekter.

Men mer reflekterende fortau kan føles svært mye varmere for fotgjengere å gå på, ifølge forskning på lyse fortau i Los Angeles, skriver Bloomberg.

En amerikansk forskergruppe ved blant annet Universitetet i Illinois har prøvd å modellere hvordan bylandskap vil bli påvirket av klimaendringene fram mot 2100.

Forskjellige mengder utslipp

FNs klimapanel opererer med forskjellige utslippsscenarioer, som prøver å si noe om hvor mye klimagasser vi mennesker kommer til å slippe ut framover.

Ett av disse scenarioene går ut på at utslippene øker fram mot 2040, for deretter å synke. Dette regnes som et moderat-scenario, og vil kanskje føre til en 1,1 til 2,6 graders oppvarming i snitt i 2100.

Det verste scenarioet sier at utslippene bare kommer til å øke fram mot 2100, noe som kanskje betyr en økning på mellom 3 og 5 grader i 2100.

Forskerne har brukt 26 forskjellige, forenklede klimamodeller til å teste deres by-modell, for å se hvordan klimaet i byer blir påvirket under de forskjellige utslippsscenarioene.

De kommer fram til at bylandskap vil oppleve en snittøkning på 1,9 grader med moderate utslipp, og opp mot 4,5 grader i snitt med høye utslipp.

Forskerne merker også at oppvarmingseffekten er kraftigst i byer som ligger i beltet rundt ekvator og i innlandet. I løpet av vinteren vil også byer som ligger i høyere opp mot arktiske områder oppleve større oppvarming enn snittet i vintermånedene. Oppvarmingen går fortere i Arktiske områder, som du kan lese mer om på forskning.no.

Grønnere byer

Forskerne mener det er flere tiltak som kan gjøres i byer for å begrense oppvarmingen. Dette inkluderer blant annet mer treplanting og flere parker, blant annet fordi planter og trær skaper skygge og parker tar til seg mindre varme, ifølge forskeren Komali Yenneti i denne artikkelen hos The Conversation.

Andre alternativer er å innføre mer vann i byer, som kunstige innsjøer og dammer. Vann holder på varmen, og lufttemperaturen går ned på grunn av fordampingsavkjøling. Når vann fordamper og går til å bli vanndamp, trenger prosessen energi som trekkes ut av miljøet rundt - dette senker temperaturen.

Den nye studien har noen svakheter, blant annet at bymodellen er forenklet. De anbefaler at det lages flere modeller av urbane landskap. Men forskerne mener at det er viktig å modellere urbane områder og få det inn i store klimamodeller.

Referanse:

Zhao mfl: Global multi-model projections of local urban climates. Nature climate change 2021. DOI: 10.1038/s41558-020-00958-8 . Sammendrag

Powered by Labrador CMS