Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.

Landslagskjører Kristian Moen på trening i La Molina i Spania – og i snøhallen i Landgraaf, Nederland.
Landslagskjører Kristian Moen på trening i La Molina i Spania – og i snøhallen i Landgraaf, Nederland.

Hva gjør jobben som paratrener annerledes enn en vanlig trenerjobb?

PODCAST: Hvordan gjøre en best mulig jobb med utøvere som trenger mer tilpasning, men som også lettere pådrar seg skader?

Kort sagt: Hvordan kan man gjøre en god jobb som paratrener? Dette er noen av spørsmålene vi får svar på i denne ferske episoden av NIH-podden.

– Det er ikke noe hokus-pokus. Treningsprinsippene er omtrent de samme som hos andre utøvere, men det er mer å tenke på. Det sier Morten Skogheim Kleivdal, som er trener for rekruttlandslaget og paralandslaget for snowboardutøvere. Han er en av gjestene i NIH-podden.

– I tillegg til alt som vanligvis hører til trenerjobben, må man finne ut av veldig mye praktisk rundt tilpasning av utstyr og treninger. Man må bli godt kjent.

Morten Skogheim Kleivdal er rekruttlandslagstrener og paralandslagstrener for snowboardutøvere.
Morten Skogheim Kleivdal er rekruttlandslagstrener og paralandslagstrener for snowboardutøvere.

– I tillegg må man tilpasse restitusjon og skadeforebygging. Parautøvere blir hardere belastet og mer skadet enn utøvere uten funksjonsnedsettelser, sier Marte Bentzen.

Hun er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier ved Norges idrettshøgskole og har forsket på trenerrollen og spesielt forhold rundt parautøvere og -trenere.

– På toppen av dette er det ikke bare et mangfold av idretter, men også et mye større mangfold blant utøvere med funksjonsnedsettelser, sier hun.

Ifølge Bentzen finnes det svært lite forskning på paratrenere. Utdanningene er heller ikke godt nok innrettet på de mangfoldige behovene og tilpasningene både utøverne og idretten har og trenger.

Marte Bentzen er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier ved Norges idrettshøgskole (NIH).
Marte Bentzen er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier ved Norges idrettshøgskole (NIH).

For å bedre på situasjonen har idretten selv også tatt initiativ.

Deler erfaringer

Ifølge Morten Skogheim Kleivdal har Brettforbundet sammen med et titall andre idretter satt i gang et eget prosjekt, paratrenerakademiet. Gjennom utviklingsplaner og samlinger deler de erfaringer fra utøverne selv, trenerne og fra Norges idrettshøgskole og Olympiatoppen.

Men utenom «bonus-forholdene» man må ta hensyn til, er ikke hverdagen for snøbrett-treneren så spesiell, mener Kleivdal.

– Jeg har med vanlige idrettsutøvere å gjøre, utøvere som er gode å diskutere med og finne løsninger sammen med. Og som har store ambisjoner om å bli best, trener minst like hardt som funksjonsfriske og de kjenner seg selv godt.

Begge er skjønt enige om at utdanning av paraidrett-trenere må få større ressurser. Marte Bentzen sier det favner vidt:

– Mange som skal trene parautøvere, føler seg utrygge. De må god nok kompetanse, også til å kunne møte unge med funksjonsnedsettelser som gjerne vil begynne med idrett, på en riktig måte.

NIH tilbyr per i dag et påbygningsstudie i Fysisk aktivitet og funksjonshemming beregnet på kroppsøvingslærere, ergoterapeuter og fysioterapeuter.

Hør hele episoden her:

Powered by Labrador CMS