Gjøken gidder ikke å fostre opp barna selv, så de legger eggene i andre fuglers reir. Ganske ko-ko, vil mange si. Men klimaendringer kan påvirke sjansene for å føre slekta videre; og da må gjøken forsterke adferden et hakk eller to.
Gjøken gidder ikke å fostre opp barna selv, så de legger eggene i andre fuglers reir. Ganske ko-ko, vil mange si. Men klimaendringer kan påvirke sjansene for å føre slekta videre; og da må gjøken forsterke adferden et hakk eller to.

Klimaendringer gjør at gjøken legger egg i flere ulike reder, ifølge ny studie

Naturen er brutal. Når forholdene blir tøffere, er det vanskeligere å overleve. Men gjøken trapper opp innsatsen for å sikre en ny generasjon.

Publisert

Hva ville du gjort hvis du var en gjøk som la egg i andres reder, og samtidig ville være sikker på at noen av ungene dine vokser opp i et røft miljø?

Jo – du hadde selvfølgelig fordelt eggene dine i reirene til så mange potensielle fosterforeldre som mulig. Jo flere du velger, jo mer sannsynlig er det at noen vil være dumme nok til å ta seg av ungene dine.

Ustabilt miljø krever tilpasning

– Vi fant at i ustabile miljøer valgte hekkeparasitter å ikke plassere alle eggene sine i ett og samme rede, forteller doktorgradsstudent ved University of Illnois, Nicholas Anthonson, i en pressemelding.

Sammen med et forskerteam fra University of Illnois og Columbia University har han undersøkt hvordan hekkeparasitter, som gjøk, reagerer på endringer i miljøet. Studien er publisert i tidsskriftet Nature.

Og det er nettopp under ustabile omstendigheter det blir viktig for hekkeparasitter å plassere eggene sine litt her og der.

For klarer man ikke å tilpasse seg forandringer i naturen, vil man heller ikke overleve særlig lenge.

Må finne dumme fosterforeldre

Den viktigste forutsetningen for at gjøken og andre hekkeparasitters utspekulerte plan skal fungere, er at vertene som får egget servert i redet sitt, aksepterer rollen som fosterforeldre. Eller, rettere sagt; ikke skjønner at det foregår noe snusk.

Men noen fugler er mer observante enn andre. De oppdager at det fremmede egget er annerledes enn deres egne. Så enten bygger de et nytt rede, eller så bare avviser de det fremmede egget.

Så vertene som velges må være dumme nok. Og de må ha forutsetningene for å kunne fostre opp ungen.

Det gjelder altså å kaste ballen, eller egget, i den rette kurven. Det er bingo, med neste generasjon som innsats.

Varierende temperatur betyr flere verter

Forskerne studerte allerede publiserte data på 81 forskjellige fuglearter med parasittisk livsstil – blant annet gjøken, som for øvrig er den eneste reirparasitten i Norge, skriver Store Norske Leksikon.

I tillegg hadde et naturhistorisk museum i Chicago informasjon om hvor mange og hvor forskjellige verter de ulike hekkeparasittene valgte seg under ulike omstendigheter.

Varierende temperaturer viste seg å være en spesielt viktig faktor for hvor mange reir parasittfuglene plasserte eggene sine i, og på hvor mange vertsarter parasittene brukte. Mer ustabile temperaturer gjorde at parasittene valgte flere reir.

En folkekjær sleiping

I Norge kjenner vi best til gjøken. Den er vår folkekjære hekkeparasitt, og et velkomment vårtegn hvert år.

Gjøken har noen artige, individuelle forskjeller. I studien omtales gjøken som en generalist på artsnivå, men en spesialist på individuelt nivå.

Rødstrupe (Erithacus rubecula) i rollen som fosterforelder til venstre, gjøkkylling (Cuculus canorus) til høyre. Gjøkungen blir fort mye større enn fosterforeldrene sine. Men det ser ikke ut til å vekke mistanke hos vertsfuglene.
Rødstrupe (Erithacus rubecula) i rollen som fosterforelder til venstre, gjøkkylling (Cuculus canorus) til høyre. Gjøkungen blir fort mye større enn fosterforeldrene sine. Men det ser ikke ut til å vekke mistanke hos vertsfuglene.

Det er fordi, til forskjell fra mange andre parasittfugler, er hver enkelt gjøkhunn spesialisert på én vertsart, skriver SNL. Og derfor legger de egg som ligner på eggene fra nettopp den arten.

Eggmimikry kalles de smarte, litt sleipe etterligningene. Hensikten er selvfølgelig at verten ikke skal skjønne at egget kom flygende med noen helt andre – og da er sannsynligheten større for at egget får bli i reiret.

Men – så har du de fuglene som er så fjerne at de ikke registrerer om et helt annerledes egg plutselig dukker opp. Jernspurven er en slik art. Og gjøkhunnene som spesialiserer seg på jernspurven får sånn sett den enkleste oppgaven; så evolusjonen har ikke utviklet gjøkegg som ligner jernspurvegg i det hele tatt.

I dette myrsangerredet skjuler det seg et gjøkegg. Kanskje ikke så rart at fosterforeldrene ikke oppdager det.
I dette myrsangerredet skjuler det seg et gjøkegg. Kanskje ikke så rart at fosterforeldrene ikke oppdager det.

Bare rundt 25 prosent av alle gjøkegg resulterer riktignok i voksne gjøker, ifølge SNL. Så gjøkens latskap er altså ikke bare til artens fordel. Og når vanskelig klima blir enda en risikofaktor, er det kanskje ikke helt ulogisk at reirparasittene kaster egg flere steder for å ha flere bein å stå på.

Ni måneders ferie

Tidspress er enda en utfordring for gjøken. Den bor nemlig i Afrika mesteparten av året. I mai kommer den til Norge. Det er her den har jobben sin – altså paring. Man kan si at den ferierer i ni av årets 12 måneder.

– Gjøken er en langdistansetrekker som er i Norge bare et par måneder om sommeren. De kommer i begynnelsen av mai, og de fleste drar tilbake til Afrika i løpet av juli, sa Bård Stokke, forsker ved Norsk institutt for naturforskning, i en artikkel hos Side3 tidligere i år.

Det er lett å bli misunnelig på gjøkens ekstravagante ferievaner. Men den har lang reisevei til jobb - og de tre månedene med arbeid er hektiske nok.

Gjøken har dårlig tid

For når tidsrommet for paring er lite, kan det være vanskelig å være hekkeparasitt, beskrives det i den amerikanske studien. Og attpåtil må besøket klaffe med vertsfuglenes hekking.

Forskerne mener at klimaendringer og endrede temperaturer har skapt utfordringer for syklusen mellom parasitt og vert, altså tidspunktet for ankomst for de forskjellige artene. De mener det må ha mye av skylda for synkende gjøkbestand.

– Hvis verten vender tilbake fra en lang migrasjonstur og begynner å hekke umiddelbart, kan parasitten ha færre muligheter til å lokalisere reiret og snike inn det ekstra egget, forklarer Mark Hauber, som også er en av hovedforskerne bak den nye studien.

Nå gjenstår det å se hvor vellykket årets sleipe prosjekt var. Det betyr at vi må vente på våren, og forhåpentligvis mange ko-ko fra lien. Inntil da slapper gjøken av med sol, varme og paringsfri i Afrika.

Referanser:

Antonson, Nicholas D., Rubenstein, Dustin R., Hauber, Mark E. og Botero, Carlos A. (2020). Ecological uncertainty favours the diversification of host use in avian brood parasites. Nature.