Gjøken har fått stempel som en sleiping. Det er ikke uten grunn. Denne ko-ko fuglen legger egg i andre fugleforeldres reir, og lar disse fø opp ungen.

Dette går på bekostning av ungene til verten, fordi gjøkungene fordriver dem fra sitt eget hjem og sitter igjen med hele matserveringen selv.

Men nå har forskerne funnet noe så sjelden som et snylteforhold mellom en gjøk og en vertsfamilie som gir gevinst for alle parter.

Som gjenytelse for kost og losji, har nemlig gjøkungen et hemmelig våpen på lur som frastøter fiender, viser den nye studien.

• Les også: Gjøkens hemmelige liv

Kjemisk våpen

Forskerne observerte forholdet mellom skjæregjøk og svartkråke i det nordlige Spania, gjennom 16 år.

Hele perioden sett under ett, overlevde det like mange unger i redene som hadde en liten fostergjøk, som i de gjøkfrie redene.

Flest unger vokste opp hos fuglefamiliene som verken fikk en liten parasittgjøk i redet eller opplevde rovdyrangrep. Men ble et rede først utsatt for rovdyrangrep, lønte det seg å ha en gjøkunge i søskenflokken, ifølge studien.

Ut av rumpa til gjøken kommer det nemlig en giftig og frastøtende guffe - en etsende blanding av syrer og svovelinnholdige stoffer, som holder fienden unna.

- Det er et veldig interessant funn, men det er nok et ganske spesielt tilfelle, sier Frode Fossøy. 

Han er forsker ved Institutt for biologi ved NTNU, og undersøker blant annet forholdet mellom parasitt og vert i dyreverdenen.

Størrelsen teller også

- En viktig faktor her er nok også at gjøkungen er så liten i forhold til ungene i vertsreiret at den verken klarer å kaste dem ut eller ta all maten, sier Fossøy.

Ungene til gjøken vi har her i Norge blir mye større enn vertsungene, og dermed gjør den mye mer skade.

Svartkråkeungene er derimot noen sværinger. Dermed blir ikke gjøkungen den eneste som vinner på situasjonen.

Begge parter drar fordel av parasittvirksomheten, når trykket fra rovdyr er høyt. 

• Les også: Genet for nødutgang

Råere norsk parasittgjøk

Det kan faktisk hende at norske gjøkunger kunne ha hjulpet sine fuglevertsfamilier på den samme måten, hadde de ikke vært så store og så hissige på å få hele redet for seg selv.

Også typen gjøk som vi kan høre gale ko-ko i norske skoger stinker nemlig som bare det av frastøtende guffe.

- Men om vår type gjøk eller ungene dens faktisk frastøter rovdyr med lukten sin er det faktisk ikke noe særlig forskning på, sier Fossøy.

Mottrekk eller aksept

Han understreker at det som ser ut til å være et gjensidig berikende forhold mellom skjæregjøk og svartkråke i Nord-Spania er et særtilfelle.

Det finnes omtrent 100 såkalte kullparasitter i verden, nemlig arter som blir overlatt av mor og far til å få oppdragelsen hos en annen art. Og sjelden gir det fordel til andre enn parasitten selv.

Derfor utvikler vertsartene ofte mottrekk for å unngå at parasitten gjør livet surt og kort for deres egne unger. For eksempel har noen utviklet evnen til å legge egg som er veldig like hverandre, slik at de lettere kan oppdage gjøkegget og kaste det ut.

• Les også: Eggende våpenkappløp i Afrika

Hvis gjøkeggene får ligge lenge nok til å klekke, aksepterer vertsmoren ungen, og mater den standhaftig.

Hos svartkråka i området som den nye studien har studert var 67 prosent av redene kapret av gjøkunger.

- Det er veldig mye, sier Frode Fossøy.

- Svartkråka her ser ikke ut til å ha utviklet noen antigjøkstrategier, så kanskje den er en relativt ny vertsart for skjæregjøken, som historisk sett har lagt egg i skjærereir, sier han.

- Samtidig har den kanskje ikke trengt det, fordi ungene overlever det ekstra søskenet.

Referanse:

D. Canestrari et.al.From Parasitism to Mutualism: Unexpected Interactions Between a Cuckoo and Its Host. Science, 20. mars 2014.