Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Duer var blant de "streetsmarte" fuglene i studien. (Foto: Istockphoto)
Fugleforskeren Pierre Legagneux var etter en flytting blitt nødt til å kjøre til jobben, i stedet for å sykle.
Den kanadiske forskeren jobber ved University of Quebec at Rimouski, men var på dette tidspunktet ved et laboratorium i Frankrike. Han kjørte gjennom ulike landskap, med forskjellige fartsgrenser, på vei til laben. Han kjedet seg i bilen.
Det var da han begynte å registre hvor mange meter det var mellom hans hvite Peugot 201 og fuglene som satt på veien når fuglene lettet og fløy i sikkerhet for kjøretøyet.
Han oppdaget at fuglene - oftest kråker, svarttroster og gråspurv – tok av for å fly mye lenger unna bilen hvis fartsgrensa på veien var høy, enn hvis den var lav.
Vurderte ikke enkeltbiler
Vi skal kanskje være glad for at Pierre Legagneux lever i dag – antakelig ville ingen fra Trygg trafikk anbefale et hektisk stoppeklokkeforsøk med blikket låst på kråker i veibanen, mens man kjører.
Men sjansen Legagneux tok betalte seg i et vitenskapelig resultat.
Han fikk med seg forskerkollega Simon Ducatez, og gjorde tilsammen 134 målinger av fugle-takeoff fra veien.
Men det var ikke den enkelte bilens fart som avgjorde fuglens avtand ved takeoff - det var fartsgrensa på veien der fuglen befant seg.
Når fartsgrensa var 20 kilometer i timen, feide de avgårde når bilen var omtrent 15 meter fra dem. På strekninger der fartsgrensa var 110 kilometer i timen, kom de seg derimot på vingene allerede når bilen var 75 meter unna, ifølge studien.
Kråker i veibanen vet når de må fly vekk for å unngå bilene, og tar mer trafikkfarten i beregningen. (Foto: Colourbox)
Har erfart farten på strekningen
Med mindre fugler har lært seg å lese veiskilt, har de antakelig lært seg å knytte ulik krasjrisiko til forskjellige veistrekninger, og på det grunnlaget tilpasse avstanden til bilene, mener forskerne, ifølge National Geographics vitenskapsblogger, Ed Yong.
En slik erfaring er dyrebar for å unngå kollisjoner med rusende stålmonstre.
Antakelig er det mer effektivt med en generell fartsvurdering, enn å gjøre en ny beregning ved hvert eneste bilmøte, mener seniorfugleforsker John Atle Kålås ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Kråker, som var blant fugleartene i den bilsetebaserte studien, er dessuten kloke, og fullt i stand til å lære nye ting.
Kålås tror til og med at en fugl som opprinnelig holdt til ved en lavfartsvei, ganske raskt ville ha tilpasset seg livet ved en motorvei, og farten på bilene der.
- Det er jo selvsagt litt vanskelig å si sikkert, men det vil jeg anta, sier han til forskning.no.
Kråker kan lære seg å forholde seg til farten på trafikken, mener den norske fugleforskeren John Atle Kålås. (Foto: Colourbox)
Risiko for unge fugler
Det var også andre forhold en bare fartsgrensa som syntes å virke inn på hvor kjappe fuglene var med å feie avgårde fra veibanen når biler nærmet seg.
De lot bilene komme nærmere hvis de var små, oppdaget Legagneux og Ducatez. Slik ufornuft så de også om høsten og vinteren. Det skyldtes at noen fugler fremdeles var for unge til å ha nok erfaring med trafikkrisiko, tror forskerne.
- Jeg har ikke sett denne undersøkelsen, men det er et kjent problem at det blir en del påkjørsler, spesielt av unge fugler. Det viser jo at erfaring med trafikk spiller inn i krasjrisikoen, sier Per Gustav Thingstad.
Han er førsteamanuensis ved seksjon for naturhistorie, på NTNU.
Ingen av de norske fugleforskerne har sett lignende studier gjort av norske fugler ved veiene, men man vet at måker og kråker er overepresentert blant bevingede dødsofre på norske veier.
Måke møter fly
Thingstad har tidligere vært involvert i et prosjekt som undersøkte fuglekollisjoner med fly, på Værnes lufthavn.
- Det med alder og krasjrisiko gjelder også på flyplass – det er ofte unge måker som ikke relaterer seg fornuftig til fly. Men også voksne fugler kolliderer med fly, sier han.
Thingstad er også fuglefotograf, og hans erfaring er at det å bevege seg sakte mot dyret er beste metode for komme tett på.
- Kanskje ikke så overraskende, flykter både pattedyr og fugler på større avstand dersom en styrter mot dem i stor fart, istedet for å gå sakte fram.
Annonse
Måker havner ofte under hjulet, på norske veier. (Foto: Colourbox)
Bygger på grunnleggende fluktrespons
Alle dyr har instinkter for å unnslippe dødstrusler.
Fuglers tilpasning av flyveflukten fra bilene, slik de canadiske forskerne har sett på franske veier, har disse dyra et godt grunnlag for å klare, ifølge Kålås.
- Tilpasninger for å slippe unna rovdyr er gjort gjennom utallige generasjoner, og har gjort dem i god stand til å vurdere farten på en trussel de må kunne stikke av fra.
- En bil i bevegelse kan sees som en slik dødstrussel.
