Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Derfor blir ikke fugl større

Amerikanske forskere mener størrelsen på flygende fugler har sammenheng med hvor lang tid det tar å erstatte slitte fjær.

Bjørnar Kjensli journalist

Publisert 17.06.2009 - 05:00

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

'Svaner kan veie opptil 15 kilo, og er dermed den tyngste fuglen som kan fly. Noe særlig større kan de heller ikke bli, ifølge amerikanske forskere. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)' — "Svaner kan veie opptil 15 kilo, og er dermed den tyngste fuglen som kan fly. Noe særlig større kan de heller ikke bli, ifølge amerikanske forskere. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"

Fakta om fjær:

Fjær oppstod evolusjonært sett fra hudskjell, og fjærdrakten bestod opprinnelig bare av dun.

En annen hypotese er at fjær har blitt til for å tiltrekke maker.

Noen mener fuglenes forfedre baserte sin glideflukt på hudmembraner av typen vi ser hos dagens flygeekorn, men at fjærene over tid erstattet hudfolden etter hvert som de ble modifisert.

I ettertid er fjærene videreutviklet til å utføre andre oppgaver som ikke er direkte relatert til flygingen. For eksempel er brystfjærene hos noen fugler vannabsorberende, så de er i stand til å frakte vann over lange avstander til tørste kyllinger.

Blant mange hanner har fjærene utviklet seg i ekstrem grad for å tiltrekke det motsatte kjønn, særlig hos påfugler.

Kilde: Wikipedia

Sievert Rohwer og kollegaene hans ved Burke Museum ved University of Washington mener de har funnet bevis på at fuglens maksimumstørrelse bestemmes av tiden det tar å erstatte flygefjærene.

Studien er publisert på PLoS Biology denne måneden.

Slites ut før de erstattes

Svaner på rundt femten kilo er de tyngste fuglene som kan fly, men den utdødde Argentavis magnificens, som levde for millioner av år siden, kan ha veid så mye som 70 kilo.

Etter hvert som en fugl blir større vil fjærveksten slite med å holde følge med fjærlengden. Til slutt vil fjærene slites ut før de kan erstattes. Dette fundamentale forholdet krever grunnleggende endringer i fuglens fjærskiftingsstrategi.

UV-stråling, bakterier og vær og vind gjør at fuglens fjær må erstattes med jevne mellomrom for å opprettholde den aerodynamiske støtten.

'Den 70 kilo tunge Argentavis magnificens levde for rundt 6 millioner år siden og hadde nok fett på kroppen til å overleve helt uten fjær under fjærskiftet. (Illustrasjon: Stanton F. Fink/Wikimedia Commons)' — "Den 70 kilo tunge Argentavis magnificens levde for rundt 6 millioner år siden og hadde nok fett på kroppen til å overleve helt uten fjær under fjærskiftet. (Illustrasjon: Stanton F. Fink/Wikimedia Commons)"

Ulike metoder

Småfugl erstatter fjærene en eller to ganger i året, og da skifter de også ut de rundt ti fjærene som er viktigst for flygingen. Hver av disse fjærene tar rundt tre uker å erstatte, og de skiftes ut én og én.

Store fugler må gjøre det på en annen måte, og noen av dem skifter ut hele fjærdrakten bare hvert andre eller tredje år, mens de i mellomtiden skifter ut mindre områder. Noen fugler som ikke flyr bytter ut hele fjærdrakten på en gang.

Forskerne mener den utdødde argentinske Argentavis magnificensis kvittet seg med alle fjærene på én gang, og holdt seg varm med fettreserver i kroppen mens fjærdrakten vokste ut igjen.

Vanskelig å lage fjær

De har beregnet at tiden det tar å erstatte en flygefjær øker med en faktor på 1,5 for hver gang fuglens masse ganges med 10. Det betyr at det tar 56 dager å erstatte en fjær hos en fugl på 10 kilo.

I følge forskerne kan derfor ikke fugler bli særlig større enn svaner, fordi det da tar lenger tid å erstatte en fjær enn det gjør å slite den ut. De spekulerer i at det er slik fordi å produsere fjær er både geometrisk komplisert og krever mye energi.

Kilde:

Sievert Rohwer et. al., Allometry of the Duration of Flight Feather Molt in Birds, PLoS Biology, 7 (6), 2009