Havlirer tilbringer store deler av året til sjøs, hvor de jakter og lever. De kommer bare tilbake til land for å hekke. (Foto: Tony Mills / Shutterstock / NTB scanpix)
Havlirer tilbringer store deler av året til sjøs, hvor de jakter og lever. De kommer bare tilbake til land for å hekke. (Foto: Tony Mills / Shutterstock / NTB scanpix)

Disse fuglene vet veien hjem, men husker ikke hindringene før de ser dem

– Dette forteller oss at sjøfugler kan bli påvirket av hindringer vi mennesker setter opp i havet for dem, slik som store oljeinstallasjoner eller sammenhengende områder med vindmøller, sier norsk forsker.

Publisert

Lirer vet både hvor langt det er til stedet de hekker og hvilken retning de skal fly i.

Ved hjelp av satelittsporing og modeller over hvilke avstander som var de korteste hjem for fuglene, klarte forskere ved universitetet i Oxford å vise at fuglene var klar over hvor langt det var til hjemstedet.

Fuglene som hadde en lenger vei å fly hjem startet tidligere på dagen enn de som hadde en kortere vei å fly. Forskerne mener det betyr at fuglene visste hvor langt de skulle.

Men fuglene klarte seg dårlig når det var hindringer mellom dem og hekkeplassen.

– Om det er en hindring på veien så kan ikke fuglene kompensere for dette før de faktisk ser den. Dermed kan de heller ikke navigere rundt i god tid før den dukker opp, sier Morten Helberg, høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold. (Foto: Høgskolen i Østfold)
– Om det er en hindring på veien så kan ikke fuglene kompensere for dette før de faktisk ser den. Dermed kan de heller ikke navigere rundt i god tid før den dukker opp, sier Morten Helberg, høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold. (Foto: Høgskolen i Østfold)

Flyr aldri over land og vil komme frem når det er mørkt

Forskerne har sett på havlirer som hadde øyformasjoner mellom seg og stedene de hekker. Dette er et problem for disse fuglene.

– Lirene er spesielle ved at de aldri flyr over land, og kun ankommer hekkekoloniene etter mørkets frembrudd, sier Morten Helberg høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold. Han har ikke vært involvert i studien, men har lest den og er kjent med fagfeltet.

Helberg forteller at lirene tilhører en gruppe sjøfugler som heter stormfugler, sammen med albatrossen og havhesten. Disse fuglene er tilpasset å være ute på havet i store deler av året. De kommer kun inn til land for å hekke.

Den britiske studien viser at fuglene som hadde hindringer i veien ofte undervurderte hvor lang tid det ville ta å fly hjem. De tror skyldes at fuglene visste hvor langt det var til stedet de skulle, men at de likevel ikke forsto hvor langt de måtte fly.

Viser at sjøfugler kan bli påvirket av hindringer laget av mennesker

Helberg mener studien elegant demonstrerer at de fuglene som har funnet nok mat til at det er på tide å fly hjemover til kolonien, da velger å fly i en rett linje hjemover.

– Om det er en hindring på veien så kan ikke fuglene kompensere for dette før de faktisk ser den. Dermed kan de heller ikke navigere rundt i god tid før den dukker opp, sier han.

Dette gjør at fuglene taper energi og tid i forhold til om de tok den raskest mulige veien hjem.

– Dette er viktig å studere fordi det forteller oss at sjøfugler kan bli påvirket av hindringer vi mennesker setter opp i havet for dem, slik som store oljeinstallasjoner eller sammenhengende områder med vindmøller, sier han.

Fugler kan navigere på flere måter

Det er tre teorier for hvordan lirene navigerer, ifølge den britiske studien.

Den første går på erfaring. Hver enkelt av fuglene kan ha dannet seg en oppfatning over områdene de skal fly i og dette blir som et slags kart for fuglene.

Teori nummer to er at fugler i likhet med maur bruker noe som kalles stiintegrering for å finne veien hjem og at de her benytter seg av kjente landemerker for å navigere hjemover.

Den tredje teorien er at fuglene bruker en form for ekte navigering til å beregne avstanden sin hjemmefra. Forskerne sier at de tror fuglene gjør dette ved å sammenligne verdiene på to felt i miljøet som krysser hverandre. De viser til tidligere studier som viser at fuglene er i stand til å finne frem ved hjelp av jordens magnetfelt og solen. Det er denne forskerne mener funnene deres støtter opp rundt.

Morten Helberg sier det er er allment akseptert at mange arter bruker ulike navigasjonsmetoder.

– Havlirer navigerer for eksempel etter et solkompass, jordas magnetfelt og landemerker i området, sier han.

Helberg viser til en tidligere studie hvor forskerne forsøket å manipulere fuglenes solkompass.

– Der ser vi at fuglene forholdsvis raskt kan kompensere for den feilinformasjonen de har fått, sier han.

Usikkerhet knyttet til om fuglens adferd påvirkes av studien

Helberg sier det alltid er slik at forskerne i slike studier der de bruker en GPS-logger er usikre på hvor mye fuglens adferd kan være påvirket av selve utstyret som festes på dem.

– Jeg har selv satt på noen få loggere med denne metoden og den er forholdsvis skånsom mot fuglene, sier han.

Han forteller at havlirene bytter alle fjærene hvert år og at loggeren dermed ikke sitter på lengre enn dette.

– En annen svakhet med studien er at vi ikke får vite hva som skjer når fuglene treffer på litt mindre hindringer, som for eksempel vindmøllefarmer eller oljeinstallasjoner, avslutter Helberg.

Her sees en lappspove fra et av NOFs forskningsprosjekter med en lett satellittsender på 5 gram som er festet til ryggen som en slags ryggsekk. Foto: Ingar Jostein Øien/Norsk Ornitologisk Forening
Her sees en lappspove fra et av NOFs forskningsprosjekter med en lett satellittsender på 5 gram som er festet til ryggen som en slags ryggsekk. Foto: Ingar Jostein Øien/Norsk Ornitologisk Forening

Fuglene finner frem ved hjelp av et indre kompass

En annen uavhengig forsker som har sett på studien er Ingar Jostein Øien. Øien jobber som fagsjef i Norsk Ornitologisk forening. Han mener det er spennende at forskerne har studert orientering ved bruk av «virkelige» spor fra GPS-systemene for å se hvordan fuglene finner frem i naturen.

Øien forteller at det er godt kjent at fugler bruker en rekke metoder når de skal navigere.

Fagsjef i Norsk Ornitologisk Forening Ingar Jostein Øien. Foto: Norsk Ornitologisk Forening.
Fagsjef i Norsk Ornitologisk Forening Ingar Jostein Øien. Foto: Norsk Ornitologisk Forening.

– Vi vet at fuglene bruker både solen og stjernehimmelen for å orientere og at de når det er overskyet vil bruke lysintensiteten, sier han.

Fugler har også har en gruppe med spesielle celler inne i øyet sitt som oppfatter forandringer i jordens magnetfelt, disse kalles fotoreseptorer. Denne informasjonen kombinerer fuglene med landemerker slik at de får dannet et slags indre kart de kan navigere etter.

Når fuglene navigerer etter magnetfeltet vil de ikke kunne forutsi en ny øy

Øien sier at forskerne i laboratorieeksperimenter kan varierer lysintensiteten, simulere en stjernehimmel og lignende.

– I dette eksperimentet som utføres utendørs får forskerne derfor ikke noe sikkert svar på hvilken navigasjonsmetode lirene benytter seg av, sier han.

Øien forklarer at forskerne her ser på hvordan lirene navigerer og at de har kommet frem til at det er sannsynlig at havlirene benytter seg av en kombinasjon av flere navigasjonsmetoder for å finne frem til kolonien.

– Når de er lengst unna kolonien har de ikke tilgang til landemerker ettersom de er ute på et åpent hav og da baserer de seg nok på stjernehimmelen, solen og magnetfeltet, sier han.

Øien mene at det derfor vil være umulig for fuglene å forutse at en øy dukker opp midt i løypa når de er et godt stykke på vei hjem. Han forteller at det er sannsynlig at fuglene går over til å navigere etter kjente landemerker når de kommer nærmere kolonien og land.

– Da blir orienteringen mer presis og de kan unngå å ta omveier, avslutter han.

Referanse:

Padget mfl, oktober 2019, PNAS, Shearwaters know the direction and distance home but fail to encode intervening obstacles after free-ranging foraging trips, Sammendrag