Annonse

Færre store nebb gir mindre skog

Regnskog i Brasil mer sårbar i takt med at det har blitt færre fugler med store nebb.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tukaner spiller en viktig rolle for spredning av frø i den gjenværende regnskogen på Brasils atlanterhavskyst. Selenidera maculirostris spiser frukten fra en palme. (Foto: Edson Endrigo)

I regnskog der fugler med store nebb har blitt borte produserer palmetrær mindre frukter, viser ny studie. Det gjør skogen mer sårbar.

Fuglelivet og trærne i kystregnskogen i Brasil henger tett sammen på måter vitenskapen ikke har visst om.

I løpet av de siste hundre åra har områdene med uberørt regnskog blitt kraftig redusert og stykket opp som følge av menneskelig aktivitet – særlig jordbruk.

Sprer frø

Det har gjort at fargerike tropiske fugler som tukaner og kotingaer har blitt borte mange steder. For trærne spiller disse fuglene en viktig rolle som frøspredere.

[gallery:1]

Med store nebb kan de jafse i seg fruktene fra trærne og spre dem flere kilometer avgårde. Frøene ligger inne i palmefruktene.

Når fuglene spytter ut eller skiter ut frøene kan nye planter spire på stedet de faller ned.

Utvikler mindre frø

Euterpe edulis, en type palme som vokser i regnskogen, er avhengig av fuglene.

Palmen kan til en viss grad tilpasse seg at noen fuglearter blir borte.

I områder der de større fuglene har blitt borte har palmen mindre frø og frukter, viser studien, publisert i tidsskriftet Science.

En tukan spiser frukt i regnskogen. Fuglen har det vitenskapelige navnet Ramphastos vitelinus. (Foto: Lindolfo Souto)

De små fruktene kan spises av mindre fugler, som trost. Trosten er mer robust i forhold til påvirkning fra mennesker og holder stand i skogen.

Kjedereaksjon

Med mindre frø blir imidlertid palmen mer sårbar.

Små frø er mer utsatte for å tørke ut. De har mindre sjanse for å spire, og spirer av små frø av E. edulis har etter ett år et mindre rotsystem enn andre.

Derfor er plantens evolusjonsmessige tilpasning et faresignal, mener forskerne bak den nye studien.

Ved å stykke opp skogen har menneskene satt i gang en kjedereaksjon som har gjort økosystemet i de gjenværende delene enda mer sårbart.

- Ikke isolert

- Effekten vi har dokumentert er dessverre antagelig ikke et isolert tilfelle, sier Mauro Galetti fra brasilianske University of São Paulo i en pressemelding.

Galetti har ledet arbeidet med studien.

Trost er redningen for palmene når de større fuglene forsvinner. Den kan imidlertid ikke gape over de største fruktene. (Foto: Lindolfo Souto)

Han peker på at også andre deler av dyrelivet forsvinner når skogen blir stykket opp. Tilsvarende, uforutsette effekter kan oppstå i andre deler av økosystemet.

Uroen forsterkes av at slike endringer tydeligvis kan skje mye raskere enn noen har trodd hittil.

Kystskog

Studien er gjort i regnskogen ved Brasils sørøstlige atlanterhavskyst. Tukaner og kotingaer trenger store, sammenhengende skogområder for å leve.

De har forsvunnet mange steder som følge av skogområdene er brutt opp av kaffeplantasjer. De trues dessuten av jakt. Fuglene finnes fortsatt i de mer uberørte områdene.

I områdene der fuglelivet var intakt produserte palmetreet E. edulis fortsatt rikelig med store frukter.

Referanse:

Mauro Galetti et. al.: ”Functional Extinction of Birds Drives Rapid Evolutionary Changes in Seed Size,” Science, 31. mai 2013. Se sammendrag.

Powered by Labrador CMS