Høstjakt på gås kan regulere bestandene slik at beiteskader og konflikter med landbruket blir redusert.
– Aktiv lokal deltakelse fra grunneierlag reduserte den samlede forstyrrelsen for gjessene fordi det ble færre dager med jakt. Likevel økte jaktuttaket for jegerne fordi de fikk flere fellinger per jakt, sier seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), Ingunn Tombre.
Hun har ledet en studie som viser hvordan høstjakt på gås kan gjennomføres.
Gåsejakt med lokkegås i høstet kornåker.(Foto: Fredrik Fredriksen)
Organisert jakt i kornåkre
Trøndelag er et fylke med mye gåsejakt. Over flere år har både grunneiere, som har jaktrett, og jegerne bygget opp betydelig kompetanse på hvordan jakten kan optimaliseres i kulturlandskapet.
I denne regionen innebærer dette jakt i høstede kornåkre.
– Gjennom intervjuer, spørreundersøkelse og samtaler med lokale aktører har vi i studien samlet kunnskap over en tiårsperiode, sier Ingunn Tombre.
Hun forretter at et grunneierlag har samlet jakt- og jegerstatistikk i samme periode i et jaktområde i Egge i Steinkjer. Forskerne har hatt et jaktlag som har jaktet og samlet verdifull kunnskap i samme tidsrom.
Hovedregler og anbefalinger
Hovedfunn fra studien viser at om målet er å øke uttaket av gjess, kan en følge noen hovedregler:
Flere grunneiere bør samarbeide om jakta slik at store nok områder er tilgjengelig for gjessene.
Det bør ikke jaktes hver dag, men helst være noen dagers mellomrom mellom hver jakt.
Når det jaktes, må det til enhver tid være arealer det ikke jaktes i. Slik unngår man at gjessene forlater området på grunn av jaktforstyrrelser.
Studien demonstrerer det som tidligere har vært anbefalt i prosjektet GOOSEHUNT fra 2016, som også ble gjennomført i Trøndelag.
Anbefalingene der viste at jegerne kunne øke jaktuttaket ved:
å vente om lag tre dager mellom hver jakt.
å plassere seg så nært som mulig den marken gjessene ble sett på dagen før.
å koordinere jakten med eventuelle nabojegere ved å være om lag tre kilometer fra hverandre om det jaktes samme dag.
– Det er fint å se at dette under de rette omstendighetene faktisk kan fungere, sier Tombre.
Hun mener at studien ikke bare viser hvordan jakten kan organiseres. Den viser også hvor bra det kan være med lokal medvirkning for både datainnsamling og aktiv involvering av lokale jegere i slike prosjekter.
Om studien
Studien er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom prosjektene GOOSEHUNT og Geese Beyond Borders, Miljødirektoratet, Framsenteret i Tromsø (Terrestre Flaggskip) og Statsforvalteren i Trøndelag (tidligere Fylkesmannen i Nord-Trøndelag).
