Hvordan stoppe hønsevold

En ny metode for å forutse hvilke høner som blir aggressive kan bli redningen for frittgående høner under angrep.

Publisert
(Foto: Istockphoto)
(Foto: Istockphoto)

”Egg fra frittgående høner”.

Innen dyrevennlig matproduksjon er dette noe av det beste, har vi fått høre. Men det er ikke en dans på roser å være høne i fri utfoldelse.

Frittgående høner hakker nemlig på hverandre – noen ganger til blods – og dødeligheten blant frittgående verpehøns er dobbel så høy som hos burhøns, ifølge Forbrukerrådet.

Hvorfor de hakker er fortsatt ikke sikkert, men flere forskere mener at det skyldes at hønene ikke har muligheten til å hakke etter mat, slik de gjør i vill tilstand.

De går derfor over til å hakke på hverandre.

Overvåkning av hønetrafikk

Men britiske forskere har nå kanskje funnet en måte å hindre hakkingen før den i det hele tatt begynner.

De har studert hønenes bevegelsesmønster gjennom en teknikk som også brukes til å overvåke trafikk og store menneskemengder. Bilder tatt av den samme gruppen høns over lengre tid, ble brukt til å finne bevegelsesmønstre som kunne ha sammenheng med hønevold.

(Foto: Colorbox)
(Foto: Colorbox)

Og et mønster ble tydelig ettersom tiden gikk:

De hønene som beveget seg ofte og regelmessig, var det langt mindre sannsynlig at ble voldelige mot sine medsøstre. Høner som satt stille i lange perioder, avløst av hektisk aktivitet, var derimot de mest voldelige.

Dette mønsteret ble også påvirket av andre faktorer, for eksempel diett, rase og luftkvalitet, skriver forskerne i studien som ble presentert på nett denne måneden i Journal of the Royal Society Interface.

Ønsker å forutsi før kylling blir verpehøne

Marian Dawkins ved University of Oxford er en av forfatterne, og sier til ScienceNow at modellen de utviklet kan forutsi hvilke høner som kom til å bli hakkete med 87 prosents nøyaktighet.

Modellen var i stand til å forutsi aggressiviteten fra høna var 17-20 uker gammel, det vil si rett etter at hønene blir fraktet til gården.

Men selv om dette er svært tidlig, ønsker forskerne å forbedre modellen ytterligere. Det ideelle ville vært om de aggressive dyra kunne skilles ut før de flytter til gårder der de skal produsere egg.

(Foto: Love Krittaya/Wikimedia Commons)
(Foto: Love Krittaya/Wikimedia Commons)

Trenger en løsning raskt

Det skilles mellom tre typer verpehøns: burhøns, frittgående og økologiske.

Burhønsene lever hele sitt produktive liv i bur, mens frittgående høns får bevege seg rundt inne i hønsehuset. Økologiske verpehøns kan være både inne og ute, og det er i tillegg høyere minimumskrav for antall høner per kvadratmeter.

Det haster å finne en løsning på aggressiviteten – for det er fortsatt få som satser økologisk, og burhønas dager kan være talte.

Den minste typen hønsebur blir forbudt fra og med 2012, og blant annet har dagligvarekjeden Rema 1000 sagt at de ikke ønsker å selge egg fra burhøns når forbudet trer i kraft.

En litt større type bur, som gir noe bevegelse for høna og som inneholder en vagle og sandbad er fortsatt tillatt, men flere land i EU vurderer forbud også mot disse.

Men om forbudene gjør at aggressive høner må leve tett i samme hønsehus, er det ikke sikkert forbudet får den ønskede effekten.

Å finne en effektiv måte å dele opp flokken på vil derfor potensielt kunne bedre livsvilkårene for eggleggerne betraktelig.

Kilde:

H Lee, SJ Roberts, KA Drake og MS Dawkins: Prediction of feather damage in laying hens using optical flows and Markov models. Journal of the Royal Society Interface 21. juli 2010,  (se abstract)

Les mer:

Forbrukerrådet: Høns og dyrevelferd i Norge