Omtrent slik tror forskerne Vegavis iaai så ut. Stemmeorganet er tegnet inn for å vise hvor i kroppen de tror det lå. Omgivelsene på Vega-øya var nok ganske annerledes for over 60 millioner år siden enn slik vi kjenner Antarktis i dag. (Illustrasjon: Nicole Fuller, Sayo Art/UT Austin)

Var dette verdens første sangfugl?

Et fossil av en fugl som levde på dinosaurenes tid, kaster nytt lys over utviklingen av fuglenes fortryllende triller.

Fugler lager lyd med et organ som kalles syrinks. Nå er den eldste kjente syrinksen funnet i et fossil fra Antarktis.

Stemmeorganet stammer fra den utdødde andelignende arten Vegavis iaai som levde samtidig med dinosaurene for mer enn 66 millioner år siden.

Fossilet av fuglen ble funnet på Vega-øya i Antarktis så tidlig som i 1992, men først i 2013 oppdaget forskere syrinksen.

Larynks og syrinks

Øverst: Syrinksen fra fossilet av Vegavis iaai . Til venstre: Lyseblå felter viser hvor syrinksen er plassert hos fugler. Til høyre: Strupehodet (larynksen) til en krokodille i lyseblått. (Foto: (Illustrasjon: Julia Clarke, UT Austin))

Pattedyr, amfibier og reptiler lager lyder ved hjelp av et strupehode, også kalt larynks, som sitter høyt oppe i luftveiene.

Fugler produserer stemmelyder mye lenger ned, der luftveien forgrener seg i to bronkier, og organ kalles altså syrinks.

Ifølge Store norske leksikon støttes denne lydkilden opp av ringer av brusk der det er festet vibrerende membraner – et slags stemmebånd – med tilhørende muskulatur. Det er disse musklene som regulerer spenningen i membranene og åpningen av luftspalten.

– Vi tror syrinksen er et fenomen som kom ganske sent i utviklingen, etter at fuglene utviklet evnen til å fly, sier Julia Clarke ifølge avisa The Guardian.

Hun er paleontolog ved Universitetet i Texas og har ledet analysen av stemmeorganet.

Dinosaurer og fugler

Fugler regnes som direkte etterkommer av dinosaurene, men Clarke og kollegaene har ikke klart å finne lignende utstyr hos ikke-flyvende dinosaurfossiler. Dette tyder på at syrinksen utviklet seg etter at fuglene tok til vingene.

– Dette funnet bidrar til å forklare hvorfor et slikt organ ikke har blitt bevart i ikke-flyvende slektinger som dinosaurer eller krokodiller, sier Clarke i en pressemelding fra Universitetet i Texas.

Professor Jørn Harald Hurum ved Naturhistorisk museum i Oslo synes det er merkelig at forskerne ikke har funnet spor av syrinkser hos like gamle og eldre fugler i Kina.

– Det kan også være et oppbevaringsproblem. Hvis det bare består av brusk, vil det ikke bli bevart. Slike bløtdeler hos fuglene fra Kina, som er der vi har flest fossiler og kan forvente å finne dette lydapparatet, er ikke så godt bevart, sier han i en e-post til forskning.no.

Paleontologen synes det er et overraskende funn når han sammenligner med andre måter dyr kommuniserer på.

– Uventet sent

– Forskjellige måter å kommunisere gjennom fjærpryd er jo tydelig hos dinosaurer og fugler mye tidligere. At lyd ser ut til å utvikle seg så seint, er uventet, sier Hurum.

Det nye funnet betyr altså at dinosaurene i hvert fall ikke kan ha laget fuglelignende lyder.

– Dette er et viktig skritt for å finne ut hva dinosaurer hørtes ut som, så vel som å gi oss innsikt i fuglenes utvikling, sier Clarke.

Her kan du se en video laget for Universitetet i Texas. (Video: National Science Foundation):

Referanse:

Julia A. Clarke mfl: Fossil evidence of the avian vocal organ from the Mesozoic. Nature, oktober 2016, doi: 10.1038/nature19852. Sammendrag

Powered by Labrador CMS