Utenpå ser alle ravner like ut, men i sine dypeste DNA-hemmeligheter skjuler noen av dem en annen historie. (Foto: Dennis Jacobsen, Colourbox)
Utenpå ser alle ravner like ut, men i sine dypeste DNA-hemmeligheter skjuler noen av dem en annen historie. (Foto: Dennis Jacobsen, Colourbox)

To ravner er blitt én

Utenpå er de like, men genene avslører at ravnebrødre og -søstre tidligere har vært to ulike arter.

Publisert

Vi er vant til å se evolusjonen som et tre med stadig finere greiner. Når to arter først har skilt lag, er det ingen vei tilbake.

Men det hender faktisk også at to kvister vokser sammen igjen – at to arter blir til én. Dette kalles artsdannelse i revers.

Det har forskere nå avslørt i ravnebestanden i Nord-Amerika.

Vanlig og nordlig

Ravnen (Corvus corax) tilhører kråkefamilien og er ifølge Store norske leksikon den største kråke- og spurvefuglen i verden.

Noen steder i Norge kalles den korp, og ute i verden omtales den også som nordlig ravn fordi den finnes på hele den nordlige halvkule.

Den må også tåle å bli kalt vanlig ravn for å skille den fra andre arter, som for eksempel klageravn, flokkravn, tasmanravn, korthaleravn, brunnakkeravn – og ikke minst kaktusravn, som vi skal møte igjen snart.

Inni er de ikke like

Utenpå ser de helt like ut, alle de vanlige ravnene. Men i sine dypeste DNA-hemmeligheter skjuler noen av dem en annen historie. Arvematerialet til ravnene vest i Nord-Amerika viser nemlig at ravnene der for lenge siden var to forskjellige arter.

Med en tidsmaskin kunne vi reist et par millioner år tilbake med dagens artsbegreper i kofferten og sett to forskjellige arter av den vanlige ravnen.

Siden de ikke har noen tidsmaskin og dermed ikke har observert adskillelsen, er forskerne forsiktige og kaller forgreiningene for linjer. Den kaliforniske linjen og den holarktiske linjen. Den siste finnes i hele det området som kalles Den holarktiske sone, som omfatter det meste av den nordlige halvkule nord for Sahara.

– De kaliforniske ravnene ble isolert, sannsynligvis i forbindelse med en tidlig istid, forteller professor Arild Johnsen ved Naturhistorisk museum (NHM) i Oslo.

En ravn (<em>Corvus corax</em>) skuer ut over Grand Canyon. I genene sine har den kanskje rester av en gammel art. (Foto: Hermann Luyken, Wikimedia Commons <a href="https://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/deed.en">CC0 1.0</a>)
En ravn (Corvus corax) skuer ut over Grand Canyon. I genene sine har den kanskje rester av en gammel art. (Foto: Hermann Luyken, Wikimedia Commons CC0 1.0)

Kvisten på greina

Ravneforskerne har lenge vært kjent med at de to linjene, men nye og mer nøyaktige analyser viser hva som faktisk har skjedd.

– Vi kaller det artsdannelse i revers, sier Johnsen.

Først spirer en liten kvist ut fra en grein på livets tre og blir så egenartet at den kvalifiserer til artstittel. Men så møtes de altså igjen lenger ute i bladverket og vokser sammen til samme art igjen.

Forskerne er ikke kjent med veldig mange eksempler på dette. For noen år siden avslørte Silje Hogner ved NHM at fuglen rødstjert var på vei til å dele seg i to arter, men så gjorde den ikke det likevel. Det kan du lese mer om i denne artikkelen fra Universitetet i Oslo: Artsdanning i revers.

I dag ser alle de vanlige ravnene helt like ut selv om genene avslører hvordan de to linjene har blandet seg. Johnsen tror han ville sett forskjell hvis han kunne reist tilbake til den gang de var to arter.

– Det blir selvfølgelig spekulasjoner, men jeg vil tro at den kaliforniske ravnen har vært likere kaktusravnen.

Avlegger i ørkenen

California-ravnen var nemlig så frimodig at den la en avlegger i ørkenområdene lenger sør, den såkalte kaktusravnen (Corvus cryptoleucus).

– Kaktusravnen er mindre i størrelse, den har noen kryptiske hvite fjær i nakken, derav navnet cryptoleucus, og lager en litt annen lyd, sier Johnsen.

Kaktusravn (<em>Corvus cryptoleucus</em>) i Arizona. På engelsk heter den<em> Chihuahuan Raven</em>. (Foto: Quinn Dombrowski, Wikimedia Commons <a href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/deed.en">CC BY-SA 2.0</a>)
Kaktusravn (Corvus cryptoleucus) i Arizona. På engelsk heter den Chihuahuan Raven. (Foto: Quinn Dombrowski, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0)

I dag er det ingen form for miksing mellom vanlig ravn og kaktusravnen selv om de lever i noen av de samme områdene i Mexico og sørvest i USA.

Tilbake til start

Den kaliforniske og den holarktiske linjen derimot, de har funnet sammen. På et eller annet tidspunkt forsvant barrierene som holdt dem fra hverandre.

En ravn i Norge ser ut akkurat som en artsfrende i California. Sistnevnte kan fortsatt ha et genetisk særpreg å sende videre til kommende generasjoner, men kanskje ikke for alltid.

– Sannsynligvis vil det i fremtiden bli mindre spor av den rent kaliforniske ravnen. Men den nye ravnen vil uansett være genetisk annerledes enn begge sine foreldrelinjer og kanskje også ha egenskaper som gjør den bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer, sier Johnsen.

Referanse:

Kearns, Johnsen mfl: Genomic evidence of speciation reversal in ravens. Nature Communications, mars 2018, doi: 10.1038/s41467-018-03294-w.