Sivhauk slåss så fjøra fyker for å passe på territoriet sitt. Men noen hanner har en fjærdrakt som ligner mer på hunnenes drakt og slipper på grunn av denne unna konflikter.

Hunnen hos sivhauk er større enn hannen og er brun på farge. Hannen er sølvgrå på vingene og på halen.

Noen hanner har imidlertid en fjædrakt som gjør at den ser ut som en hunn. I en ny studie, publisert i tidsskriftet Biology Letters utgitt av britiske Royal Society, hadde hele 40 prosent av voksne hanner en slik fjærdrakt.

Disse hannene er brunere enn en typisk hann og mangler blant annet grå halefjær og vingetipper. De har også en annen farge på øynenes regnbuehinne.

Angrep sjeldnere

Forskerne gikk eksperimentelt til verks og satte opp lokkefugler, kopier av voksne sivhauk, med ulik fargedrakt.

Disse lokkehaukene ble plassert ut i nærheten av reiret til hekkende par. Studien av 36 par viser at typiske hanner oftere reagerte aggressivt mot lokkefugler med typisk grå hanndrakt enn lokkefugler som forestilte hanner med brun, hunnlignende drakt.
[gallery:1]
Det tyder på at den feminine fjærdrakten kan være en tilpasning som gjør det mulig for svakere hanner å etablere et reir med territorium nær mer aggressive hanner, mener forskerne.

De brune hannene inngår på sett og vis en ikkeangreps-pakt med de grå.

Forskerne så også at hanner med den brune fjærdrakten var mindre aggressive mot andre hanner. De hadde imidlertid et like høyt aggresjonsnivå i forhold til andre inntrengere på området.

Finnes i Norge

Sivhauk kan bli omtrent på størrelse med en ravn og hekker i store deler av Europa og et stykke østover i Asia. Den finnes lengst sør i Norge, blant annet på Jæren, men er ikke vanlig i resten av landet.

Studien som nå er publisert er basert på en studie av franske sivhauker.

Ifølge forskerne er det bare én annen fugleart der voksne hanner kan ha en hunnlignende fjærdrakt hele livet gjennom. Det er brushane, en vadefugl som her til lands finnes i Nord-Norge og fjellstrøk sørpå.

Brushane er kjent for fargerike parringsleiker på våren. Hos denne arten skal hunnlignende fjærdrakt være en strategi som gjør det mulig for noen hanner å snike seg innpå damene.

Referanse:
Audrey Sternalski, François Mougeot og Vincent Bretagnolle: ”Adaptive significance of permanent female mimicry in a bird of prey,” Biology Letters publisert online 9. november 2011. Se sammendrag.