Savannedrongoen er nemlig en parasittfugl som lever av å rappe andres mat. Det rare er at når den lusker i trærne over steder der hvitskriketrosten Turdoides bicolor leter etter insekter, så sier den tydelig fra at den er der.

Omtrent hvert femte sekund piper den kraftig, og det er ikke tvil om at trosten får det med seg.

Lyden får nemlig hvitskriketrosten til å bry seg mindre om farer, og observasjoner gjort av engelske og sør-afrikanske forskere viser at den bruker mindre tid på å se etter rovdyr når savannedrongoen er i nærheten.

Studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Evolution.

Den frekke drongoen

Vanligvis bruker savannedrongoen en annen ganske frekk teknikk for å få tak i mat. Den etterligner ulike fuglearters farerop, skriker dem ut og utnytter det påfølgende kaoset til å stjele mat.

Men hvitskriketrosten i Kalahari-ørkenen prøver den ikke engang å lure. I stedet tror forskerne de to fuglene har inngått et slags samarbeid.

- Vi tror savannedrongoen har utviklet seg slik at den sier fra til hvitskriketrosten om at den er der, fordi det å hjelpe trosten til å samle mat mer effektivt også gjør at drongoen kan stjele mer av den, sier professor Andrew Radford, som ledet studien, i en pressemelding.

Men selv om de to fuglene samarbeider, tør ikke trosten å stole like mye på drongoen som på sine egne artsfrender.

- Til tross for de nyttige tjenestene savannedrongoen tilbyr, så responderer hvitskriketrosten som leter etter mat bedre til kallerop som kommer fra andre hvitskriketroster, sier Radford.

Referanser: 

Andrew N. Radford et. al., Singing for your supper: Sentinel calling by kleptoparasites can mitigate the cost to victims, Evolution, online 18. nov 2010 (abstract)

Gangster birds running protection racket give insight into coevolution, pressemelding fra www.bbsrc.ac.uk