Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Her ser du den fossile skallen til terrorfuglen, Andalgalornis, sammenlignet med den langt mindre skallen til en moderne kongeørn, og skallen til et voksent menneske. (Foto: Courtesy of Ohio University)
De såkalte terrorfuglene, i en ny studie representert ved Andalgalornis, skal likevel ha vært kvikke og bevegelige, selv om de var store og altså ikke kunne utføre luftferd.
Andalgalornis angrep hurtig. Med presise bevegelser grep den tak i byttet med økseliknende klør, ifølge forskerne.
Førsteforfatter Federico Degrange på den nye terrorfugl-studien. Her er han avbildet sammen med et eksemplar av den undersøkte Andalgalornis, som kan ses på Field Museum of Natural History in Chicago. (Foto: Museo de La Plata)
Den hevet sitt haukeformede, krummede nebb som en øks og hogde i flere angrepsbølger. Da var det for sent å be om nåde.
Det nye forskningsarbeidet i PLoS ONE skal være det mest avanserte på denne gruppen fugler til dags dato.
Studien er først til å undersøke mer dyptgående hvordande de store (nå heldigvis utryddede) terrorfuglene angrep byttet, ifølge et presseskriv fra Ohio University.
Hogger og rister
Forskerne har brukt biomekaniske analyser av Andalgalornis for blant annet å gjenskape hvordan hodet jobbet i angrepsfasen.
Noe av det de har gjort, er å simulere et bitt rett ovenfra og ned, der kjevene presses sammen, etterfulgt av at fuglen rister hodet fra side til side.
Denne teknikken ble sannsynligvis brukt til å denge mindre bytte nærmest i filler, men også til å takle større dyr som strittet mer imot.
Under kan du se en animasjon av skallen til fuglen, og hvordan de kraftige bittene med nebbet ble utført.
Såkalte terrorfugler er kjent innen vitenskapen som familien Phorusrhacidae. De utviklet seg for rundt 60 millioner år siden, i Sør-Amerika, og forsvant for et par millioner år siden.
Fuglen i studien levde i det nordvestre Argentina for rundt seks millioner år siden. Andalgalornis var en mellomstor terrorfugl; 1,4 meter høy og 40 kilo tung.
I likhet med sine slektninger hadde den en stor skalle som var 37 centimeter lang.
Andalgalornis skiller seg fra andre fugler også ved at at den utviklet en svært hard, temmelig massiv skalle.
Terrorfuglen Andalgalornis bruker nebbet som en hoggende øks i angrepet på dette kattestore pattedyret, Hemihegetotherium. Utgravde fossiler av fuglen Andalgalornis er for øvrig seks millioner år gamle, funnet i det nordvestre Argentina. (Illustrasjon: Marcos Cenizo/Museo de La Plata)
Denne egenskapen oppstod sannsynligvis fordi fuglen ikke kunne fly, og dermed trengte et annet våpen.
Annonse
Utviklet seg i isolasjon
I terrorfuglenes regjeringstid var det søramerikanske kontinentet isolert fra andre kontinenter.
Isolasjon kan gi helt særegne resultater, og når det i tillegg var få rovpattedyr i Sør-Amerika på denne tiden, ble det lettere for fugler å utvikle seg til store predatorer
Siden de fryktinngytende fuglene ikke er nært beslektet med fugler slik vi kjenner dem i dag, har livsførselen deres vært en smule innhyllet i mystikk. Inntil nå.
Rolle i økosystem
Studien rommer undersøkelser av både kroppsform, funksjoner, og hvordan den opptrådte som rovdyr.
- Ingen har noen gang tidligere prøvd seg på slike biomekaniske analyser som de vi nå har gjennomført, sier Federico Degrange ved Museo de La Plata/CONICET i Argentina, i pressemeldingen fra Ohio University.
- Vi må finne ut av rollen disse fantastiske fuglene spilte for å forstå hvordan de sjeldne økosystemene i Sør-Amerika har utviklet seg de siste 60 millioner åra, fortsetter han.
Referanse:
Degrange FJ, Tambussi CP, Moreno K, Witmer LM, Wroe S (2010) Mechanical Analysis of Feeding Behavior in the Extinct ‘‘Terror Bird’’ Andalgalornis steulleti (Gruiformes: Phorusrhacidae). PLoS ONE 5(8): e11856. doi:10.1371/journal.pone.0011856
