Noen få australske fugler ligger ett skritt foran sine norske bevingede venner når det gjelder å gjennomskue gjøkens sleipe triks. Mellom småfuglene og reirkupperne pågår det nemlig hele tiden et evolusjonært våpenkappløp.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Gjøkene utnytter, som vi vet, andre fuglearter ved å snike seg til å legge egg i reirene deres.
Rett etter klekkingen tar gjøkungen instinktivt og brutalt kverken på kyllingene som er reirets rettmessige beboere, ved å tuppe dem ut av sitt lune hjem.
Fosterforeldrene jobber deretter knallhardt for å fostre opp inntrengeren i reiret, uten at de får noen genetisk belønning for det, og på tross av at gjøkungen er mye større enn dem og nesten ikke får plass i reiret en gang.
Mistenkelige egg
Det er derfor ikke overraskende at fuglene som gjøken ofte ser seg ut som offer har utviklet motstrategier for å unngå å bli utnytta. Rørsangeren er for eksempel veldig god til å kjenne igjen mistenkelige egg i sitt eget reir, som den raskt sparker ut.
"Rørsangeren er flink til å gjenkjenne gjøkeegg, men en diger gjøkunge klarer den ikke å skille fra sine egne fuglunger."
Som svar på slike motstrategier har gjøken utviklet egg som etterligner vertsfamiliens egg.
Dermed vekker ikke et godt nok kamuflert gjøkegg mistanke hos de blivende fugleforeldrene - heller ikke hos gjenkjenningseksperten rørsangeren.
Ikke forbi eggstadiet
Dette er alt som skal til, for tross i sine gode gjenkjenningsevner når det gjelder egg, har ikke fuglene like bra peiling på hvordan de ferdig utklekte ungene skal se ut.
Småfuglenes kampstrategier har med andre ord ikke utviklet seg forbi eggstadiet - med ett nylig oppdaget unntak.
De stakkars foreldrene fortsetter isteden å mate gjøkungen for harde livet, selv om den ser helt annerledes ut enn deres eget avkom, og kan bli opp til seks ganger større enn de voksne fuglene som stresser livet av seg med å fylle gjøknebbet med snacks. Helt koko.
Superb fairywren
"Australsk superb fairywren."
Men! Kampen er ikke over enda. Våpenkappløpet har eskalert. Den australske fuglen superb fairywren, en slektning av gjerdesmetten, lar seg nemlig ikke lure.
Denne fuglens frivole tendenser har nylig vært omtalt her på forskning.no, og for å gjøre familielivet enda litt mer komplisert, dumper det også en gjøkunge ned i reirene nå og da.
Superb fairywren er vertskap for Australias Horsfields bronsegjøk, som legger så godt kamuflerte egg at de aldri vekker mistanke. Innen 48 timer etter klekkingen har gjøkungen fjernet de andre eggene eller fuglungene fra reiret, og sitter alene igjen med gapende nebb.
Gjøken vant altså første runde i våpenkappløpet med sine kamuflerte egg. Men du kødder ikke med en australsk superb fairywren.
Mange av hunnfuglene har nemlig fått opp øyene. En internasjonal forskergruppe har funnet ut at rundt 40 prosent av fairywrenhunnene trekker det absolutt lengste strået i kampen mot gjøken - i kappløpets andre runde.
Stikker fra gjøkungen
Annonse
"En gjøkunge dytter ut egg fra et rørsangerreir i Tsjekkia. (Foto: Per Harald Olsen)"
Disse damene lar nemlig gjøkungen sitte igjen og hyle og gape alene i reiret, mens de drar av gårde og bygger seg nye reir.
Gjøkungen blir kjent igjen delvis fordi den sitter alene igjen - rørsangeren kan også finne på å forlate en av sine egne fuglunger dersom det bare er én i reiret, og delvis på grunn av de rare tiggelydene den gir fra seg.
Avsløringen fører selvfølgelig til at gjøkungen sulter i hjel.
Men for dem som tror kampen er over med dette: Gjøkungene i Canberra har begynt å kjempe tilbake ved å etterlinge fairywrenungenes pip, har forskerne funnet ut. Tredje runde er dermed i gang.
Lenger yngleperiode
Forskerne er usikre på hvorfor den australske fuglen er så mye flinkere enn sine europeiske kollegaer til å forlate gjøkungene.
En av teoriene går på at den australske yngletiden varer lenger, slik at fuglene har mer å tjene på å forlate redet på et så sent stadium. Australske fugler har nemlig tid til å begynne på nytt, noe som ikke er tilfelle i litt kjøligere strøk.
