Sidesprang i fuglenes verden

Utroskap forekommer i mange reir. DNA-analyser av sivspurv og låvesvaler viser at rundt halvparten av hunnene er utro. En tredel av ungene hos begge arter er et resultat av sidesprang.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det går frem av doktoravhandlingen Adaptive function of extrapair paternity in barn swallows and reed buntings fra Oddmund Kleven ved Naturhistorisk Museum i Oslo.

Små søte fugler lever altså ut sin seksuelle appetitt også i andre reir enn sine egne. Farskapsanalyser har vist at utroskap er utbredt hos sosialt monogame fugler.

Men hvorfor er fugler utro? Spørsmålet står sentralt innenfor evolusjonsbiologi og atferdsøkologi. Derfor jobber forskere som Kleven for å øke forståelsen av funksjonen utroskap har hos fuglene.

Sidesprangene kan nemlig ha konsekvenser for konflikter mellom kjønnene, foreldreinvestering og utvikling av fjærpryden i et seksuelt henseende.

Innavl og dobling i avkom

Artene som Oddmund Kleven har undersøkt i sin avhandling er norsk sivspurv og nord-amerikansk låvesvale.

Det viser seg at utroskapen har stor effekt på hannens reproduktive suksess. Hanner med farskap utenfor egen familie mer enn dobler antall ankom i forhold til de som ikke har dette.

Men det mest overraskende momentet ligger ifølge Kleven i at låvesvaler også er utro med beslektede individer. De bedriver med andre ord innavl via utroskap.

"Fire låvesvaleunger avbildet i et reir. Foto: Oddmund Kleven. Ingressbildet viser en sivspurv-hann. Foto ved Gunnhild Marthinsen."
"Fire låvesvaleunger avbildet i et reir. Foto: Oddmund Kleven. Ingressbildet viser en sivspurv-hann. Foto ved Gunnhild Marthinsen."


Siden det antas at innavl kan ha negative konsekvenser, representerte påvisningen av innavl det motsatte av hva forskeren hadde forventet.

- Under visse betingelser kan det likevel tenkes at en strategi med et ekstra godt øye til slekten vil være fordelaktig, sier Kleven.

- Det sikrer at en større andel av gener som er felles for slektninger blir ført videre til neste generasjon, fortsetter forskeren.

Generelt antar man at hunner blant fugler er utro for å øke kvaliteten på sine “uekte” avkom, ved at de parer seg med hanner med bedre gener sammenlignet med hunnenes sosiale make.

Men verken hos sivspurv eller låvesvale ble det funnet noen støtte for dette.

- De “uekte” ungene hadde ikke bedre egenskaper, det vil si vekst, immunforsvar og genetisk diversitet, enn sine halvsøsken oppvokst i samme reir, sier Kleven.

Suksess med økt fjærpryd

Rundt 70 norske sivspurv-familier og litt over 200 låvesvale-familier har Oddmund Kleven studert i alt.

"Oddmund Kleven."
"Oddmund Kleven."

Han tok blodprøver av mor og far og barn i felten, og så fulgte DNA-analysene.

Blant de to artene antydes det også at hannenes suksess på kjønnsmarkedet ser ut til å øke med økende fjærpryd og alder/erfaring.

- De eldre hannene er mest aktive i å oppsøke andre hunner. Hvis hunnene foretrekker dem, kan årsaken være at de instinktivt antar at gener om å leve lengre blir videreført, sier Kleven.

- Men det kan også hende at eldre hanner ganske enkelt er bedre til å forføre hunner. Vi vet ikke dette sikkert, fortsetter han.

De med lengst hale har mest suksess hos det motsatte kjønn.

- Denne ornamenteringen kan være et signal om kvalitet, mener Kleven.

Referanse:

Oddmund Kleven. Adaptive function of extrapair paternity in barn swallows and reed buntings. Doktoravhandling.

Les mer:

The Lifjeld Research Group, Naturhistorisk Museum.

Powered by Labrador CMS