Forskere har funnet ut hvor krykkja holder til om vinteren. Det er første gang en slik kartlegging dekker hele artens utbredelsesområde i Atlanterhavet.
SEAPOP (avledet av den engelske termen for sjøfuglbestander – seabird populations) ble startet i 2005 og er et helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler.
Deltagende institusjoner er Framsentermedlemmene Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Tromsø og NINA – Norsk institutt for naturforskning, ved Framsenteret og i Trondheim.
SEAPOP tar sikte på å kartlegge fordelingen av hekkende, mytende, rastende og overvintrende sjøfugl i antall, tid og rom langs alle kyster av Norge og i Svalbard-øygruppen innenfor en tiårssyklus (som tilsvarer den forventede gyldigheten av slike data). Programmet søker også å avdekke årsaker til endringene i samme tidsperiode.
Det gir viktig informasjon om hvilke områder som har betydning for levedyktigheten til denne rødlistearten.
Siden 2008 har et internasjonalt nettverk av forskere sett nærmere på bevegelsesmønsteret og livet til krykkja, en liten måkefugl kjent fra de store fuglefjellene. Men i fuglefjellet har de røde lysene lyst lenge.
– På fastlandet har vi registrert en nedgang på 85 prosent siden 1980, og arten sliter også mange andre steder.
– Enkelte krykkjekolonier er forsvunnet, og arten har fått status som sterkt truet i Norge, sier Børge Moe ved Norsk institutt for naturforsknings (NINA) avdeling i Framsenteret.
Første gang
Fugleforsker Børge Moe slipper løs ei krykkje merket med lyslogger. (Foto: Framsenteret)
Han er en av åtte forskere fra NINA, Norsk Polarinstitutt og Tromsø Museum som gjennom det norske sjøfuglprogrammet SEAPOP og et stort internasjonalt forskningssamarbeid for første gang har klart å identifisere vinterområdene til en sjøfuglart over hele dens utbredelse i et verdenshav.
– Hvor overvintrer krykkjene i Atlanterhavet? Har krykkjene fra Norge, Russland, Svalbard, Grønland, Canada, Island, Færøyene, Storbritannia og Danmark de samme eller helt ulike vinterområder?
– Dette var spørsmål vi stilte oss. Med den negative bestandsutviklingen som bakteppe, var det viktig å finne ut hvilke områder som er viktige for artens levedyktighet, sier den norske prosjektlederen Tycho Anker-Nilssen som har base ved NINAs hovedkontor i Trondheim.
Brikke
Ny teknologi hjalp forskerne til å finne fakta. Et stort antall krykkjer fra 19 kolonier ble i 2008 og 2009 merket med såkalte lys-loggere.
Det er dataloggere som veier mindre enn to gram og som registrerer lysintensitet hvert tiende minutt. Etter ett eller to år ble fuglene gjenfanget og dataene lastet ned fra loggerne.
Lysdataene avslørte tidspunkt for soloppgang og solnedgang, og med klassiske nautiske navigasjonsprinsipper beregnet de fuglenes daglige posisjoner.
Sårbar
Slik ser loggeren ut som gjør forskerne i stand til å følge krykkja. (Foto: Framsenteret)
Resultatene viste at de fleste krykkjene «klumpet» seg sammen i et åpent havområde nordvest i Atlanterhavet, mellom Newfoundland og den midtatlantiske ryggen.
– 80 prosent av Atlanterhavets 4,5 millioner voksne krykkjer trekker hit, sier Moe.
– Vi vet nå at 25 prosent av krykkjene i dette området er fra norske kolonier. Det er det store omfanget av studiet, med instrumentering av krykkjer fra så mange kolonier, som har gjort det mulig å beregne dette.
Denne kunnskapen er svært nyttig for miljøforvaltningen, både nasjonalt og internasjonalt, og metoden kan også brukes for å fremskaffe tilsvarende kunnskap om andre arter.
Annonse
Resultatene fra prosjektet er nylig publisert i tidsskriftet Diversity and Distributions. At en så stor andel av krykkjebestanden befinner seg i samme område, viser at arten er sårbar for negative påvirkninger i dette området.
Klimaendringer, overbeskatning av fiskestammer og forurensning kan være noen av faktorene.
Forståelse
– Krykkjenes bestandsutvikling og levedyktighet er avhengig av høy vinteroverlevelse, sier Anker-Nilssen.
Det gjenstår å avdekke om fuglene bruker de samme områdene hver vinter, eller om de er fleksible og bytter områder.
– Vi må også forstå mer av miljøforholdene rundt koloniene i hekketiden, som påvirker krykkjenes reproduksjon, og ungfuglenes vandringer bør også kartlegges med den nye teknologien.
– For å kunne forklare den bekymringsfulle bestandsutviklingen før det er for sent, må vi forstå hvilke hovedfaktorer som styrer fuglenes overlevelse og reproduksjon, påpeker de to NINA-forskerne.
