Nesten 80.000 menn er med i den danske studien. Mennene har levert sædprøver til et laboratorium i København i forbindelse med at de ble utredet for infertilitet. Prøvene er samlet inn mellom 1965 og 2015. 11 prosent av mennene døde i løpet av oppfølgingsperioden.

Da forskerne koblet disse mennene og sædprøvene deres til danske nasjonale helseregistre, fant de en sammenheng mellom sædkvalitet og dødelighet.

• De med best spermier levde i gjennomsnitt til de ble 80,3 år gamle.
• De med dårligst spermier levde i snitt til de ble 77,6 år gamle.

– Det ser virkelig ut som at jo bedre sædkvalitet, jo lenger lever man, sier forsker Lærke Priskorn til avisa the Guardian.

Sammen med overlege Niels Jørgensen har hun ledet studien av sædkvalitet ved Rigshospitalet i København.

Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Human Reproduction.

120 millioner svømmende spermier

I sædprøvene målte de blant annet mengden sæd, formen på sædcellene og antallet svømmedyktige spermier.

I de beste prøvene var det mer enn 120 millioner svømmende spermier per utløsning. I de dårligste prøvene var det færre enn 5 millioner.

En normal utløsning produserer vanligvis mellom 100 og 300 millioner sædceller, ifølge Store medisinske leksikon.

Noen menn produserte ikke spermier i det hele tatt. Andre hadde svært god kvalitet på produksjonen.

For mennene som leverte prøver etter 1987, har forskerne også kunnet hente ut data om utdanningsnivå, et mål som ofte sier noe om folks livsstil og sosioøkonomiske status.

For denne gruppen har de også data for eventuell sykdom som oppsto innen ti år før sædprøven ble avgitt.

Ingen av delene hadde noe å si for koblingen mellom sædkvalitet og leveår.

En stor studie

– Styrken her er at det er en stor studie, sier Trine B. Haugen.

Hun er professor emeritus ved OsloMet og en av Norges fremste eksperter på mannlig infertilitet og sædkvalitet.

Helt overraskende er resultatet ikke, ifølge Haugen. Hun viser til at de danske forskerne i tidligere studier har funnet sammenheng mellom sykehusinnleggelser og sædkvalitet.

Samtidig fant en annen stor dansk studie ingen økt risiko for død blant de med dårlig sædkvalitet, bortsett fra hos dem som ikke produserte spermier i det hele tatt.

Haugen er bekymret for overskrifter som kan skremme unge menn.

– Det er viktig at det ikke trekkes for bastante slutninger, som dessverre ofte skjer når det gjelder studier av sædkvalitet. Studier som ser på sammenhenger, gir ikke nødvendigvis kunnskap om årsaker. Dårlig sædkvalitet betyr ikke uten videre at du har dårlig helse, sier Haugen.

– Men slike studier er viktige å følge opp for å finne ut av hvem som eventuelt er i risikosonen for sykdom.

Det vil blant annet være viktig å gjøre tilsvarende studier i andre land, mener Haugen.

Menn som har slitt med å få barn

Utvalget i studien representerer ikke befolkningen – det består av menn som har kommet til klinikken på grunn av fertilitetsproblemer. Men det er ikke nødvendigvis så problematisk, ifølge Haugen.

– Hvis vi tenker oss at kvinner og menn bidrar omtrent likt når det gjelder infertilitet, så vil minst halvparten av disse mennene representere den generelle befolkningen, sier hun.

Forskerne selv påpeker at de som oppsøker hjelp for infertilitet, gjerne har bedre helse enn gjennomsnittet. Det kan gjøre det vanskelig å generalisere funnene.

Uansett så er dette den eneste måten det er mulig å få gjort så store studier på, ifølge Haugen.

– Det er i helsevesenet det er tilgang på så mange menns data over tid. Dette er ikke mulig ved å rekruttere menn fra den vanlige befolkningen. I denne studien er det svar på sædanalyser fra 80 000 menn over en periode på 50 år.

Vet ikke årsaken

Den nye studien har ingen svar på hvorfor de med god sædkvalitet ser ut til å leve lengst.

– Her har de koblet sædkvalitet til leveår. Og de har justert for noen faktorer som kan påvirke dødelighet. Men det er uklart hva som gjør at noen menn dør tidligere. De kan for eksempel ha gener som gir både økt sykelighet og dårlig sædkvalitet, sier Haugen.

I en kommentar til den danske studien spekulerer biologen Robert John Aitken i hva som kan ligge bak koblingen.

Kanskje handler det om genetiske defekter eller dårlig immunsystem.

Selv om forskerne har data for registrert sykdom før prøven ble avgitt, så kan de ikke utelukke at folk kan ha hatt sykdom som ennå ikke var oppdaget.

Livsstil påvirker sædkvalitet. Fedme, røyking og en varm laptop på fanget eller mobilen i lomma kan ha noe å si.

Det er også kjent at eksponering for ulike miljøgifter kan forverre sædkvaliteten, skriver Aitken. Kanskje bidrar denne eksponeringen også til dødelighet senere i livet.

Aitken selv tror det handler om noe som kalles oksidativt stress, som er en ubalanse mellom det som kalles frie radikaler og antioksidanter i kroppen.

Forskerne bak artikkelen spekulerer i om effekten oppstår i fosterlivet. De vil forske videre for å finne ut av om noen sykdommer er vanligere blant menn med dårlig sædkvalitet. Kanskje kan dette føre til at disse mennene kan få oppfølging som kan forebygge sykdom.

LES OGSÅ

Slik kan du få bedre sædkvalitet

Høye nivåer av ugress­middel funnet i sæd

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev