Mange vil bli kvitt løvetann og skvallerkål i hagen sin. Men det er grunn til å være forsiktig med bruken av ugressmiddel selv om de er godkjent, mener franske forskere.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB)
Høye nivåer av ugressmiddel funnet i sæd
Forskere mener det er grunn til å være bekymret for bruken av glyfosat.
Mennene ble rekruttert til forskningsprosjektet fordi de hadde problemer med å få barn. Forskningen foregikk derfor ved en fertilitetsklinikk.
Alle bodde i nærheten av byen Tours i Frankrike. Dette området regnes som hjertet av landets korn- og vinproduksjon.
Derfor er det også blant de områdene som bruker mest ugressmiddel i Frankrike.
Mennene ble blant annet spurt om hvilken sektor de jobbet i, om de spiste økologisk mat og om de røkte eller ikke.
Forskerne tok deretter prøver av blodet deres og ba dem om å onanere etter to til fem dager med seksuell avholdenhet. Sædprøver ble samlet inn ved to ulike besøk ved klinikken.
Langt mer i sæd enn i blod
Mer enn 55 prosent av sædprøvene inneholdt høye nivåer av glyfosat.
Nivået forskerne fant i sæden var fire ganger høyere enn i blodet til mennene.
De som jobbet i landbruket hadde de høyeste nivåene av glyfosat, viser studien.
De som røykte hadde mer enn de som ikke røykte.
Forskerne fant derimot ikke noen sammenheng mellom kosthold og nivåene av stoffet. Å spise økologisk mat hadde altså ikke noen betydning for nivået.
Første gang påvist i sæd
I studien fant forskerne en sammenheng mellom nivået av glyfosat og såkalt oksidativt stress i sæden.
Annonse
Dette mistenker de kan være med å forklare hvorfor de har hatt problemer med å få barn.
Dyrestudier har tidligere vist at glyfosat har betydning for evnen til å få barn.
Dette er første gang at en mulig sammenheng er påvist hos mennesker, hevder de franske forskerne bak denne nye studien.
De som jobbet i landbruket hadde de høyeste nivåene av glyfosat, viser den nye studien.(Illustrasjonsfoto: Mabeline72, Shutterstock, NTB)
Nedgang i fruktbarhet de siste tiårene
Nesten alle land i verden har opplevd fall i fruktbarheten de siste tiårene.
Det fortalte befolkningsforsker Øystein Kravdal til forskning.no i 2023.
Mange forskere leter etter svar på hvorfor dette skjer. Årsaken er sannsynligvis svært sammensatt.
Bekymringen rundt kvaliteten på sædceller hos menn er en kandidat. Studier tyder på at menn produserer færre sædceller.
Forskningen mangler et klart svar på hvorfor.
Miljøeksponering for hormonforstyrrende stoffer, som plantevernmidler og tungmetaller, mistenkes å ha bidratt til en slik nedgang.
Forskningen spriker
Bruken av glyfosat har vært oppe til debatt i mange år.
Annonse
Studiene spriker og forskerne har derfor ikke blitt enige om stoffet er helsefarlig.
I 2015 kategoriserte Verdens helseorganisasjon stoffet som «mulig kreftfremkallende».
Dette har derimot blitt mye diskutert i forskningsmiljøer de siste årene.
– På bakgrunn av det svært store datagrunnlaget vi har på nåværende tidspunkt, er det ikke vitenskapelig belegg for at glyfosat fører til kreft ved de eksponeringsnivåene befolkningen er utsatt for.
Dette sa Susanne Hougaard Bennekou, forsker ved Danmarks Tekniske Universitet til forskning.no i 2020.
Forlenget bruken i ti år
I fjor anbefalte EU-kommisjonen å forlenge godkjenningen av ugressmiddelet i ti år. Anbefalingene kommer på bakgrunn av vurderinger fra EUs mattilsyn EFSA.
I tillegg har det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) i mai 2022 konkludert med at glyfosat ikke kan klassifiseres som kreftfremkallende. Det er heller ikke skadelig for reproduksjon eller arvemateriale. Dette skriver Mattilsynet på sine nettsider.
Siden Norge gjennom EØS-avtalen har tatt inn EUs regelverk om godkjenning av plantevernmidler, gjelder avgjørelsen også i Norge.
