100 år uten å finne vinneroppskriften i sjakk

Det finnes en oppskrift for hvordan hvit alltid kan unngå å tape i sjakk, men ingen har funnet den ennå. Og vil vi nå egentlig det?
15.11 2013 05:00


I teorien er sjakk bare en forvokst versjon av bondesjakk, bare med utrolig mange flere mulige trekk.

Mens Magnus Carlsen og Viswanathan Anand gjør opp om VM-tittelen, så sitter matematikerne med teorien som kan gjøre hele idéen om et sjakkmesterskap overflødig.

Den ultimate seiersoppskriften finnes nemlig. Det har bare ikke vært mulig å oppdage den ennå.

For liten regnekapasitet

– Alle er enige om at hvis du gir en datamaskin X antall år, så vil den klare å regne ut den ultimate måten å vinne på, eller i det minste den ultimate måten for å unngå tap, sier Kjetil Haugen, som er prorektor ved Høgskolen i Molde og levende opptatt av spillteori.

Påstanden er slett ikke ny – den feirer faktisk 100-årsjubileum nå i VM-året. I 1913 publiserte den tyske matematikeren Ernst Zermelo det som ble kjent som Zermelos teorem.

Det innebærer, grovt forklart, at i et spill for to personer der valgmulighetene er begrensede, spillerne er informert om hva de selv og motspilleren gjør og har gjort, og flaks ikke spiller inn i beslutningsprosessen, der finnes det en vinnende strategi.


Kjetil Haugen ved Høgskolen i Molde konstaterer at sjakk blir uinteressant hvis noen finner den ultimate seiersoppskriften.

Teorien er tolket på forskjellige måter opp gjennom årene.

– Om vi skal finne oppskriften, er det vel datakapasiteten som er hovedproblemet.

Det er fryktelig mange mulige kombinasjoner, og med dagens utvikling i prosessorkapasitet er det ikke gitt at dette er noe vi ser for oss med det første. I den grad en faktisk ønsker å finne den i det hele tatt, sier Haugen.

Forvokst bondesjakk

Han sammenligner sjakk med bondesjakk, eller tripp-trapp-tresko, der spilleren som åpner, kan garantere minst uavgjort.

– Det er en grunn til at det ikke arrangeres VM i bondesjakk. Sjakk er en forvokst versjon av bondesjakk. Som spill er det strukturelt sett veldig likt bondesjakk, med to spillere som trekker hver for seg innenfor et endelig strategirom. Men i praksis er jo spillene ganske forskjellige: Selv om det er en begrenset mengde mulige trekk, er størrelsesforskjellen enorm.

Haugen satser ikke på at Høgskolen i Molde vil løse sjakkgåten én gang for alle:

Reglene et springerhode foran

– Det håper jeg da slett ikke. For sjakkens skyld, og for dem som er glade i sjakk, sier han.

Om sjakkens hemmelighet skulle avsløres, så ser han for seg at reglene må endres i takt med utviklingen av regnekapasitet i datamaskinene, slik at spillet alltid ligger et «springerhode» foran teknologien.

Og professor Kjetil Haugen selv, han spiller ikke sjakk, men ser heller på fotball.

– Det er et spennende spill der det også er mye matematikk involvert. Det er ganske mye med fotballen som ikke ligger så langt unna jobben, smiler han.

Referanse:

Ulrich Schwalbe og Paul Walker, Zermelo and the Early History of Game Theory, Harvard Mathematics department, 1999 (pdf)

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse