– Når det stiftes fem nye foreninger, legges det ned syv.

Det sier Kristin Strømsnes, forskningskoordinator ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Sammen med Dag Wollebæk og Dag Arne Christensen har hun skrevet rapporten Organisasjonene i Hordaland 1999–2009.

Denne bygger på en omfattende kartlegging av frivillige lag og organisasjoner i de fleste kommunene i Hordaland.

Fra bedehus til ballbinge

Organisasjonssamfunnet er i mindre grad enn tidligere knyttet til religion.

– De religiøse lokallagene taper terreng. Over 40 prosent av alle organisasjonene som ble lagt ned i tiårsperioden var religiøse lag. Dette gjenspeiler det vi ser ellers i samfunnet, at utviklingen går mot en større grad av sekularisering, forteller Strømsnes.

Organisasjoner som jobber med nærmiljøområdet er imidlertid i sterk vekst. Mange nye velforeninger er etablert det siste tiåret, og relativt få er blitt nedlagt.

– Dette styrker en trend vi har sett tidligere, der oppmerksomheten rettes mot eget nærmiljø eller bomiljø, sier Strømsnes.

Flest menn i ledelsen

Forskerne har også undersøkt endringer i organisasjonenes sammensetning.

– Til tross for at utviklingen går i retning av et mindre kjønnsdelt organisasjonssamfunn, er kvinner fortsatt underrepresentert på ledernivå i organisasjonene.

– Organisasjonene har oftere kjønnsblandede styrer, men menn tar oftest ledelsen. Dette er en utvikling som ser ut til å styrkes heller enn å svekkes, forteller  Dag Arne Christensen.

Undersøkelsen viser også at etniske minoriteter er underrepresentert i den frivillige sektoren.

– Innvandrerne deltar i frivillig arbeid, men det står dårligere til med den formelle representasjonen. Annen forskning antyder imidlertid at minoritetsbefolkningen er overrepresentert når det gjelder mer uformelle former for frivillighet, som innsatser for å hjelpe slekt, venner og bekjente, sier Christensen.

Endringer i organisasjonsstruktur

Rapporten viser at lokale foreninger sjeldnere enn før er knyttet til nasjonale formål og organisasjoner.

– Nye lag vil i mindre grad være knyttet til slike strukturer. Dette vil kanskje føre til en enda sterkere todeling mellom det nasjonale og lokale organisasjonssamfunnet enn det vi har sett tidligere, påpeker Christensen.

Samtidig øker organiseringen på tvers av kommunegrensene. Det er en klar vekst i antallet organisasjoner som dekker flere kommuner.

– Dette skyldes nok demografiske endringer, men også at nabobygdene har blitt lettere tilgjengelig gjennom mer effektiv kommunikasjon.

Mer formelle

Organisasjonene har også blitt mer formelle i måten de organiserer arbeidet på, ifølge forskerne.

– De bruker mer skrevne vedtekter, årsmeldinger og regnskaper. Dette er fordi organisasjonene møter større rapporteringskrav fra det offentlige, men også fordi det knyttes økonomiske fordeler til det å ha en formalisert organisasjonsstruktur på plass.

– Vi ser at mange av de nye foreningene har denne typen formelle strukturer, sier Strømsnes.

Forskerne har undersøkt frivillige lag og organisasjoner i 22 kommuner i Hordaland fylke. Tilsvarende undersøkelser ble gjort i 1980 og i 1999. På den måten har de en unik mulighet til å følge utviklingen i det frivillige organisasjonslivet i Hordaland.

Referanse:

Dag Arne Christensen, Kristin Strømsnes og Dag Wollebæk: Organisasjonene i Hordaland 1999–2009, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Rapport 2011:3.