Panikk i folkemengden var ikke årsaken til at 21 mennesker døde under Love Parade-festivalen i Tyskland i 2010. Forskerne mener fysikkens lover tok over, og kommer med anbefalinger for å unngå nye katastrofer.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Folkemengden i området der trengselen oppsto, noen timer før selve katastrofen under Love Parade. Det var ikke mengdens panikk, men fysikkens lover som førte til de tragiske dødsfallene, mener forskerne. (Foto: Arne Müseler/Wikimedia Creative Commons)
Love Parade-festivalen i Duisburg i Tyskland endte med tragedie i juli 2010. For mange mennesker samlet seg på et for lite område, og i trengselen som oppstod ble 21 mennesker klemt i hjel. Over 500 ble skadet.
Hva skjedde i de skjebnesvangre minuttene i Duisburg?
Vanligvis snakker både media og arrangører om panikk i mengden som en årsak til slike katastrofer. Folk begynner å dytte på hverandre for å komme ut av folkemengdene, og resultatet blir at festivalgjengere faller over hverandre og i verste fall kveles.
Sveitsiske forskere har nå analysert katastrofen, uavhengig av den pågående politietterforskningen, og funnet at massepanikkforklaringen ikke holder vann.
De mener menneskemengden i stedet begynte å oppføre seg som en rullesteinstrand som får seg en liten dytt.
Det har store implikasjoner for hvordan man kan hindre fremtidige ulykker, mener de.
”Jordskjelv” i folkemengden
Slike ulykker skjer dessverre fra tid til annen. I Norge kjenner vi kanskje best til Roskildeulykken, der ni festivaldeltagere ble klemt i hjel under en Pearl Jam-konsert i 2000. Ifølge Dirk Helbing og Pratik Mukerji ved Swiss Federal Institute of Technology skyldes ulykkene sjelden at folk får panikk og oppfører seg uansvarlig.
– Katastrofen i Duisberg skyldtes ikke at folkemengden ”gikk berserk”. Folk flest oppførte seg fornuftig, men de hadde ikke en sjanse mot folkemengdens naturlover, sier Helbing i en pressemelding.
Helbing og Mukerji har blant annet sett gjennom enorme mengder YouTube-videoer fra festivaldeltagere, for å få detaljerte bilder av hva som faktisk skjedde i forkant av og i trengselen.
Når folkemengder blir så store at kroppene berører hverandre konstant, begynner kreftene fra én kropp å virke inn på de andre. Selv ørsmå press og trykk forplanter seg, og det kan utløses en dominoeffekt, på samme måte som at et sandskred kan utløses av en liten trykkendring som forsterkes gjennom sanden.
Forskerne kaller det folkemasseturbulens eller folkemasseskjelv, og de mener en slik dynamikk tok over i Tyskland for to år siden. Flere forskjellige små mangler og problemer, som dårlig kommunikasjon og få rømningsveier, forsterket turbulensen – til katastrofale følger.
Denne fremstillingen viser måten de forskjellige problemene på festivalen forsterket hverandre:
Denne fremstillingen viser hvordan de forskjellige problemene under Love Parade-festivalen virket inn på hverandre, og til slutt endte i katastrofe. (Foto: (Bilde: D. Helbing & P. Mukerji))
Forskerne understreker at publikum faktisk hjalp til å begrense katastrofen. Mange begynte å se seg om etter utganger og rømningsveier tidlig, fordi de forstod at situasjonen kunne bli farlig. Det har sannsynligvis begrenset omfanget.
Åttetrinnsskala skal hjelpe arrangørene
Annonse
Sommer er festivaltid, og i løpet av de neste ukene skal flere titalls festivaler arrangeres rundt om i Norge, fra de store som Hovefestivalen og Øyafestivalen til lokale grendefestivaler i Østerdalen.
I forlengelsen av analysen har forskerne satt opp en risikoskala, som de håper kan hjelpe de som arrangerer slike folkefester med å forstå hva som til enhver tid foregår i mengden, og hva som er rett respons for å hindre at ting kommer ut av kontroll.
Åttetrinnsskalaen går fra en situasjon der det er mindre enn 2-3 personer per kvadratmeter, og helt opp til nivå 8, der folk krabber over hverandre i kampen for å komme seg vekk.
For eksempel betyr nivå 3 at det oppstår bølger i folkemengden. Hvis arrangørene ser slike, bør de umiddelbart fjerne gjerder og sperringer, åpne ekstra nødutganger – og informere folk om dem.
Informasjon er essensielt.
– Problemet med ideen om massepanikk er at det legger skylda for katastrofen på publikum, og det kan derfor hindre at man tar med seg de nødvendige lærdommene fra ulykken, påpeker forfatterne i studien.
En vanlig antagelse blant festivalarrangører, skriver forskerne, er at man ikke skal informere om risikable situasjoner for tidlig, for å unngå at folk får panikk. Men Helbing og Mukerji mener den taktikken er fullstendig feilslått.
I anspente situasjoner som ennå ikke er kommet ut av kontroll er informasjon helt sentralt for å unngå at situasjonen eskalerer, mener de.
