Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I teorien er sjakk bare en forvokst versjon av bondesjakk, bare med utrolig mange flere mulige trekk. (Foto: Colourbox.com)
Mens Magnus Carlsen og Viswanathan Anand gjør opp om VM-tittelen, så sitter matematikerne med teorien som kan gjøre hele idéen om et sjakkmesterskap overflødig.
Den ultimate seiersoppskriften finnes nemlig. Det har bare ikke vært mulig å oppdage den ennå.
For liten regnekapasitet
– Alle er enige om at hvis du gir en datamaskin X antall år, så vil den klare å regne ut den ultimate måten å vinne på, eller i det minste den ultimate måten for å unngå tap, sier Kjetil Haugen, som er prorektor ved Høgskolen i Molde og levende opptatt av spillteori.
Påstanden er slett ikke ny – den feirer faktisk 100-årsjubileum nå i VM-året. I 1913 publiserte den tyske matematikeren Ernst Zermelo det som ble kjent som Zermelos teorem.
Det innebærer, grovt forklart, at i et spill for to personer der valgmulighetene er begrensede, spillerne er informert om hva de selv og motspilleren gjør og har gjort, og flaks ikke spiller inn i beslutningsprosessen, der finnes det en vinnende strategi.
Kjetil Haugen ved Høgskolen i Molde konstaterer at sjakk blir uinteressant hvis noen finner den ultimate seiersoppskriften. (Foto: Høgskolen i Molde)
Teorien er tolket på forskjellige måter opp gjennom årene.
– Om vi skal finne oppskriften, er det vel datakapasiteten som er hovedproblemet.
Det er fryktelig mange mulige kombinasjoner, og med dagens utvikling i prosessorkapasitet er det ikke gitt at dette er noe vi ser for oss med det første. I den grad en faktisk ønsker å finne den i det hele tatt, sier Haugen.
Forvokst bondesjakk
Han sammenligner sjakk med bondesjakk, eller tripp-trapp-tresko, der spilleren som åpner, kan garantere minst uavgjort.
– Det er en grunn til at det ikke arrangeres VM i bondesjakk. Sjakk er en forvokst versjon av bondesjakk. Som spill er det strukturelt sett veldig likt bondesjakk, med to spillere som trekker hver for seg innenfor et endelig strategirom. Men i praksis er jo spillene ganske forskjellige: Selv om det er en begrenset mengde mulige trekk, er størrelsesforskjellen enorm.
Haugen satser ikke på at Høgskolen i Molde vil løse sjakkgåten én gang for alle:
Reglene et springerhode foran
– Det håper jeg da slett ikke. For sjakkens skyld, og for dem som er glade i sjakk, sier han.
Om sjakkens hemmelighet skulle avsløres, så ser han for seg at reglene må endres i takt med utviklingen av regnekapasitet i datamaskinene, slik at spillet alltid ligger et «springerhode» foran teknologien.
Og professor Kjetil Haugen selv, han spiller ikke sjakk, men ser heller på fotball.
– Det er et spennende spill der det også er mye matematikk involvert. Det er ganske mye med fotballen som ikke ligger så langt unna jobben, smiler han.
