Annonse

DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Fridtjof Nansens Institutt - LES MER.

Det russiske konsulatet i Barentsburg er beskyttet av høye gjerder. Nylig har både russiske og norske diplomater blitt utvist. Forskeren Iver B. Neumann sier at hele vitsen med diplomatiet er at man skal snakke sammen.

Nye gnisninger mellom Russland og Norge

NRK kom med avsløring som tyder på at den russiske konsulen på Svalbard kan være agent. Samme dag kom det melding om at Russland utviser ti norske diplomater.

Publisert

Utvisningen av nordmennene kommer som en respons på at Norge nylig utviste femten russiske diplomater grunnet mistanker om at de er etterretningsagenter. Nå viser det seg at enda flere enn de som ble utvist får samme mistanke rettet mot seg.

– Det er lurt av Norge ikke å utvise så mange russere. Vi må ha noen å snakke med, sier direktør ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) Iver B. Neumann. Han er forsker på diplomati og på russlandspolitikk.

Norge kan sende nye diplomater

– Det er kanskje ikke akkurat noen bombe. Er det ett sted der Russland virkelig er interessert i å skaffe seg etterretning om Norge, så er det jo på Svalbard, sier Iver B. Neumann.

Selv om ti norske diplomater nå er utvist, kan Norge sende nye. Men Neumann bekymrer seg for at ikke Norge har nok folk med kompetanse på Russland til å fylle på med personale ved den norske ambassaden i Moskva.

Han mener det er i alles interesse at man har nok diplomater både på norsk og russisk side.

Han fremhever at Russland på den ene side ønsker å framstå som tøff og hard, samtidig som de har behov for å snakke med andre stater for å unngå unødige problemer landene imellom:

– Hele vitsen med diplomatiet er at man skal snakke sammen. Skal man snakke må det være noen der som kan snakke, og de må vite hva de snakker om. Det er også i Russlands interesse at folk er på plass, sa han til NRK .

Russisk konsul på Svalbard kan være agent

26. april, i forbindelse med Brennpunkt-dokumentaren «Skyggekrigen» på NRK, kom det fram at den russiske generalkonsulen på Svalbard kan være agent.

Arild Moe er ekspert på Arktis og russisk politikk, og har studert russisk Svalbard-politikk. Han er ikke overrasket over at det er russiske etterretningsfolk på Svalbard. Til NRK sa han:

– Det har alltid vært klart at Russland har en etterretningsinteresse på Svalbard. Det er noe av det viktigste de gjør der. De ønsker å være helt trygge på at ikke Svalbard utvikler seg på en måte som er til skade for russiske interesser.

– Det er ganske spesielt at Russland kan ha et så stort nærvær i et Nato–land, men slik er reglene.

Ifølge forsker Arild Moe er det ikke er ulovlig for Russland å ha etterretningsfolk på Svalbard.

Russland har interesse av å opprettholde Svalbardtraktaten

Moe forklarer at det ikke er ulovlig for Russland å ha etterretningsfolk på Svalbard. Det er hva de driver med der som er avgjørende:

– At russerne har etterretningspersonell på Svalbard er ikke overraskende. Det som er problematisk er hvis de utfører aktiviteter som er til skade for norske interesser, understreket han overfor NRK.

Samtidig er Moe opptatt av at Russland har interesse av at Svalbardtraktaten respekteres:

– Svalbardtraktaten er innrettet for å ta vare på også russiske interesser. Hvis russerne setter traktaten i spill, er det veldig negativt for Russland, mener jeg.

Han sier det verste som kunne skje for russerne ville være at andre stater fant ut at de måtte engasjere seg på Svalbard for å balansere det russiske nærværet.

– Det er ikke en utvikling som Russland ønsker. Derfor er det grenser for hvor langt de vil gå.

På spørsmål om det er sannsynlig at den russiske generalkonsulen på Svalbard utvises, sa Iver B. Neumann følgende til NRK Dagsrevyen:

– Det er litt vanskelig å tenke deg at man skal utvise enda en diplomat når man nettopp har utvist femten stykker. Da ville man vel tatt med denne karen i samme slengen.

Forsker på norsk-russiske forbindelser

  • Norsk politikk og norsk-russiske forhold i nordområdene er et viktig forskningsområde for Fridtjof Nansens Institutt. Denne delen av forskningen legger vekt på miljø, energi, fiskeri, sjøtransport, helse, sikkerhet og juridiske spørsmål.
  • Fridtjof Nansens Institutt (FNI) driver uavhengig forskning om norsk og internasjonal miljø-, energi- og ressursforvaltningspolitikk.
Powered by Labrador CMS