Putin forsøker nå å argumentere ut fra folkeretten når han forsvarer invasjonen i Ukraina. De fleste land og eksperter er enige om at han bryter grunnleggende prinsipper i folkeretten.
Angrepskrig har vært ulovlig i nesten hundre år.
Folkeretten er lover og regler som skal styre hvordan land oppfører seg mot hverandre, altså internasjonal rett.
Landene utvikler dette regelverket sammen og baker gjerne inn folkerett i sin egne nasjonale lovgivning. Folkeretten spenner fra barns rettigheter til miljørett og juss knyttet til investeringer.
Bryter hovedregelen i FN-pakten
– Det er to måter man kan bruke militærmakt lovlig, sier Øystein Jensen. Han er seniorforsker innenfor folkerett ved Fridtjof Nansens Institutt og jussprofessor ved Universitetet i Sørøst-Norge.
– Enten kreves et vedtak fra FNs sikkerhetsråd, eller så kan du ta til våpen i selvforsvar. Det Putin her har gjort, å gå aggresjonskrig mot et annet land, det er folkerettsstridig i det helt grunnleggende og bryter med hovedregelen i FN-pakten. Han valser over den med sine tanks, sier han.
Historien russerne blir fortalt av sine myndigheter, er at Russland forsvarer sine borgere mot et pågående folkemord i de russiskstøttede opprørsregionene i Øst-Ukraina.
Vestlig etterretning og ekspertise er enige om at det ikke er noe hold i disse påstandene.
Det finnes ikke et verdenspoliti
Øystein Jensen sier Ukraina på den annen side handler helt i tråd med folkeretten.
– Det er lov å forsvare seg, og det er lov å hjelpe en som trenger å forsvare seg, slik Norge nå gjør. At Norge har hatt en nasjonal våpeneksportlov som fram til å nå har vært tolket strengt, er en annen sak, sier han.
– Hva kan verden gjøre for å straffe Russland?
– Det finnes ikke noe verdenspoliti eller verdensregjering som kan straffe et land som bryter folkeretten. Sånn sett er folkeretten svak. Man kan jo ikke sette et land i fengsel. Men det går an å få til individuelle rettsoppgjør mot enkeltpersoner som Vladimir Putin, fremhever Jensen.
– Det skjedde i Nürnberg etter andre verdenskrig og etter krigene i Jugoslavia og Rwanda.
– Er folkeretten svekket etter Russlands invasjon i Ukraina?
– Både og. Vi ser nå hva det betyr å ha militærmakt. Hvordan militærmakten brutalt kan sette til side de mest grunnleggende regler. Her sitter vi igjen med menneskets ondskap. Vi er nullstilt. På den annen side: det finnes mottiltak, som for eksempel sanksjoner mot enkeltmennesker som begår krigsforbrytelser.
Jensen mener også at invasjonen vil ha langsiktige og store konsekvenser for Russland, langs mange dimensjoner.
Svalbard og Putin
Jensen mener Russlands aggresjon og ekspansjonstrang handler også om at de føler seg innestengt.
– Vi ser det når vi for eksempel jobber internasjonalt med miljøreguleringer i Østersjøen. Med en gang det er snakk om å gjøre noe som får russerne til å føle at de har det trangere, setter de seg på bakbeina. Sånn har det vært lenge. Det er dét som er Svalbards egentlige problem. Korridoren mellom Svalbard og fastlands-Norge er ekstremt viktig for at russerne skal føle at de har plass. Uten korridoren hadde de ikke fritt kunnet sende skip ut på Atlanteren.
Jensen forklarer at Nordflåten, en av Russlands fire flåter, er svært viktig.
– Kan det hende at Russland vil utfordre det norske forvaltningsregimet på Svalbard?
– Hvis Russland angriper noen del av Norge, inkludert Svalbard, vil dette være likestilt med at de angriper alle land i NATO-alliansen. Norge, med støtte fra NATO, er i sin fulle rett til å forsvare alle deler av Norge, også Svalbard. Selvforsvarsretten etter FN-pakten går klart nok foran Svalbardtraktatens forbud mot å etablere militære installasjoner på øygruppen. Hvis Kreml forstår sitt eget beste, så legger de seg ikke ut med NATO-landet Norge.
Jensen understreket at forholdet mellom Norge og Russland heller ikke er sammenlignbart med forholdet mellom Russland og Ukraina.
Det har vært visse uenigheter mellom Norge og Russland om delelinjer og ressursene i havet ved Svalbard, men det handler ikke om norsk suverenitet.
– At Norge nå stiller seg bak de kraftfulle sanksjonene mot Russland vil kunne prege det bilaterale forholdet, også når det gjelder fiskeriforvaltning og miljøspørsmål. Med en mer anspent utenrikspolitisk relasjon mellom Russland og Vesten, må vi kanskje også forvente økt militæraktivitet i de nordlige havområdene. Men Norge og NATO overvåker selvsagt den minste av den russiske Nordflåtens bevegelser, sier han.
Putin og moralen
– Putin har vist at han er en despot som gir blaffen i moral, og gir blaffen i tap av liv. Han framstår som et dypt amoralsk menneske, sier Jensen.
– Kan jurister tenke moralsk rundt det som skjer i Ukraina?
– Javisst. Det er ikke et skarpt skille mellom juss og utenrikspolitikk, sier Jensen.
Han forklarer at de to er sammenvevd. Filosofisk sett er jussen en refleksjon av vår moral. Det er ikke bare en rettsdogmatisk øvelse, den er knyttet til normer, etikk og sunn fornuft.
– Husk at FN-pakten ble vedtatt i en emosjonell tid. Politikerne den gang tenkte noe slikt som andre verdenskrig skal vi aldri oppleve igjen. Nå gjør vi det. Men man skal ikke nedvurdere FN.
– FNs sikkerhetsråd kan tillate maktbruk under FN-pakten, men det er i dag Russland som har presidentskapet i sikkerhetsrådet. Betyr dette at FNs sikkerhetsråd er svekket?
– Sikkerhetsrådet er handlingslammet fordi Russland er en av de permanente medlemmene. De vil alltid legge ned veto dersom noe går imot deres interesser. Det gjorde de så sent som forrige uke, da resten av Sikkerhetsrådet forsøkte å få igjennom en resolusjon som fordømte Russlands angrep på Ukraina.
Hadde det ikke vært for Russlands vetomakt, kunne Sikkerhetsrådet vedta at andre land kan gå inn i konflikten lovlig.
– Men hvorfor må det være et vedtak?
– Ett folkerettsbrudd berettiger ikke et nytt. Putin mener tydeligvis at folkeretten ikke gjelder for ham, men vi andre forsøker likevel å operere innenfor den.
Russlandskjenner Iver B. Neumann er direktør ved FNI og følger opp:
– Vi står nå overfor lakmustesten der vi spør oss om vi skal ha en verden der grenser betyr noe. Eller skal det bare være å breie seg? Det er dette verdens respons på krigen i Ukraina koker ned til. La deg ikke forlede: Russland handler ut fra svakhet, ikke styrke, sier han.
Referanser:
Øystein Jensen: The Svalbard Treaty and Norwegian Sovereignty. Arctic Review on Law and Politics, 2020.
Irene Dahl og Øystein Jensen (red.): Svalbardtraktaten 100 år. Jubileumsskrift, Fagbokforlaget, 2020. (Forlaget om boken)
Arild Moe og Øystein Jensen: Svalbard og havområdene – nye utenrikspolitiske utfordringer for Norge? Internasjonal politikk, nr. 4, s. 511–522, 2020
Les også disse sakene fra Fridtjof Nansens Institutt
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
