DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Fridtjof Nansens Institutt - LES MER.
Klimaendringene fører til at havet stiger. Hva skjer med rettighetene til de som bor her når landet synker i havet?(Foto: Ittemaldiviano 🇲🇻 / Unsplash)
Hvem eier havet til en øystat som synker?
Havet stiger og små øystater risikerer å miste havområdene sine. Juss-ekspertene jobber intenst for at det ikke skal skje.
Med paradisiske strender og surfebølger er det lett å drømme seg bort til ferie på en stillehavsøy.
Men for dem som bor der, ser fremtiden mørk ut. Havet stiger, og lavtliggende øystater vil forandres for alltid.
Allerede i dette århundret vil vi måtte leve med havnivåstigning.
– Allerede de neste 20–30 år kan enkelt øystater bli ubeboelige. Det går utrolig fort. Det sier Davor Vidas, som er havrettsekspert og forsker ved Fridtjof Nansens Institutt.
Vidas er ekspert på jussen rundt havnivåstigning. Han mener vi må begynne å tolke de internasjonale lovene annerledes enn vi så langt har gjort.
I februar hadde FN sikkerhetsråd et møte om fattigdom, migrasjon, menneskerettigheter og annet som står på spill som følge av stigende havnivå.
Suvereniteten over eget land og hav er det viktigste en har for å kunne overleve som en egen stat. Nå utfordres suvereniteten for stillehavsøyer og andre små øystater.
Bittesmå stater med enorme hav
Noen stater er særlig utsatte, som lavtliggende land. 38 små utviklingsøystater utgjør grupperingen Small Island Developing States (SIDS). Befolkningene utgjør mindre enn én prosent av verdens befolkning.
– Statene er bittesmå. Men se på havområdene de styrer. Tar du med de maritime sonene deres i beregningen, er de suverene rettighetene til disse statene gigantiske.
– Sjøen stjeler havrommet ditt når det sluker landet ditt. Jussen kan hjelpe, sier havrettsforsker Davor Vidas.(Foto: Jan D. Sørensen / FNI)
– Til sammen har disse øystatene eksklusive økonomiske soner i det sørlige Stillehavet rundt 40 millioner kvadratkilometer. Det er på størrelse med landarealene til Russland, USA, Kina og alle EUs 27 land – til sammen, sier Vidas.
SIDS-landenes marine ressurser er svært viktige i landenes økonomier.
Grenser i bevegelse
Klimaendringene fører til at havet stiger. På sikt kan dette føre til grunnleggende utfordringer for folkeretten, den internasjonale jussen. For når geografien endres, endres gjerne rettighetene et land har. Nå etterlyser forskerne en ny og klarere tolkning av jussen.
– Endringen minner ikke om noe vi har sett før; en elv som endrer løp eller en vulkan som skaper en øy. De endringene vi ser nå, er av et helt annet og mer alvorlig omfang, sier Vidas.
Kystgeografien er brukt som målenhet for å si noe om hvor langt ut i havet en stats rettigheter strekker seg og hvordan vi setter maritime grenser mellom naboland. Men nå, med havnivåstigning, er ikke målenheten objektiv lenger – grensene er i bevegelse.
Jussprofessor Davor Vidas har forsket på havretten gjennom hele sin karriere. Hvis han måtte redde en bok fra en brann, ville det vært Havrettskonvensjonen.
– Da Havrettskonvensjonen ble framforhandlet på 1970- og tidlig 1980-tall, var ikke havnivåstigning et tema. Juridisk sikkerhet og stabilitet for verdens land er grunnsteinene i konvensjonen. Så hva skjer når kystlinjene begynner å endre seg?
Annonse
Svaret er at forskningsmiljøene og beslutningstakerne sammen må finne ut av de små øystatenes skjebne. Spørsmålene som må avklares begynner å bli prekære.
– Hvem er det som står opp for småstatenes rettigheter? Hvordan jobber ekspertene mot endringer i FN?
– Det er forskernettverkene og beslutningstakerne, i siste instans politikerne som jobber i samspill, sier Vidas.
I mange år slet forskerne med å få gehør fra FN og politikerne.
– Men 2019 ble et vannskille. UN International Law Commission bestemte seg for å sette saken på dagsorden, og nå skjer ting fort, sier han.
Fattigdom og sikkerhetspolitikk
Landene det gjelder, er ofte svært fattige. Å jobbe for SIDS sine rettigheter handler i stor grad om fattigdomsbekjempelse ettersom landene er så avhengige av de marine ressursene sine.
– Vi lever i en ny historisk æra. Havnivåstigning som kommer av klimaendringer, reiser nye juridiske spørsmål som er helt i kjernen av nasjoners og staters identitet, sa presidenten for FNs generalforsamling Csaba Körösi under sikkerhetsrådets debatt i februar.
Klimaendringene utfordrer folkeretten. Må den internasjonale jussen endres når havet stiger? Bangladesh kan miste 18 prosent med én meter havnivåstigning. Tretti millioner mennesker kan miste hjemmene sine.(Foto: Adrien Taylor / Unsplash)
– Hva har dette å gjøre med sikkerhetspolitikk?
– Ved havnivåstigning trues en stats territorium ikke først og fremst av andre land, men av at havet selv sluker territoriet ditt. Like fullt må landene det gjelder se på havnivåstigning som en sikkerhetsrisiko fordi territoriell suverenitet er så sentralt for stater. Det handler om overlevelse som stat, sier Vidas.
Faste regler tross endret kyst
Annonse
Stadig flere land interesserer seg for havnivåstigning. Jussprofessoren tror verdens land kan samle seg om nye måter å se maritime grenser på.
Mange land er så langt enige om at vi må etablere maritime soner som skal stå fast – selv om havet stiger.
– Men vi trenger et skikkelig gjennombrudd, sier Vidas, som sammen med andre havrettseksperter jobber for å rokke ved dagens regeltolkning og få til et skifte.
Store marine nasjoner som USA, Japan og Tyskland har nå tatt inn den nye måten å tenke på i sin nasjonale politikk. Mens andre viktige land, som Storbritannia, er forsiktige i saken.
– Men vi ser en økende trend når det gjelder hvordan land tolker Havrettskonvensjonen i spørsmål knyttet til havnivåstigning, sier Vidas.
Han venter at FNs generalforsamling vurderer å lage en resolusjon om saken i løpet av de kommende årene.
– Vi skal ikke endre den internasjonale avtalen havrettskonvensjonen. Vi skal endre hvordan den skal tolkes juridisk. Vi må ta den nye virkeligheten innover oss.
Fridtjof Nansens Institutt har forsket på marine spørsmål helt siden instituttets begynnelse i 1958, og har hatt en rekke internasjonale forskningsprosjekter knyttet til havrett og havforvaltning. Vår forskning spenner bredt – fra tradisjonelle temaer som shipping og fiskeriforvaltning til aktuelle temaer som havnivåstigning og bærekraftig havbruk.
Innenfor temaet havrett jobber FNI-forskere med å studere drivkreftene bak havrettens utvikling, hvordan stater praktiserer havretten, hva slags rolle internasjonale institusjoner spiller, og hva slags beslutninger de tar.
