Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Fotballspillere slutter ikke
Tidligere resultater i forskningsprosjektet viser at fotballspillere holder på med sin sport over lengre tid enn andre utøvere. I følge Henrik Bonde, som også er tilknyttet Institutt for idrett ved Københavns Universitet, er det en større sjanse for å bli hektet når sporten har et innhold som oppfattes som bra og når de har det moro på trening. Dette gjelder i større grad for fotballspillere. Mens løpere oftere er motivert av å ville bli sunnere, slankere og få anerkjennelse.
Hvis du tilhører den store gruppen mennesker, som – tross nyttårsforsetter om grundig forberedelse – starter i mosjonsløp uten å trene først, kjenner du garantert til ”stemmen”.
Det er den irriterende stemmen i hodet som sier: ”Hvis ikke målstreken dukker opp rundt neste hjørnet, gidder jeg ikke mer” eller ”Dette gjør jeg aldri igjen” eller ”Løper jeg en meter lenger nå, så dør jeg”.
Stemmen i hodet forhindrer oss i å fokusere fullstendig på aktiviteten vi holder på med.
Nå viser en studie fra Københavns Universitet på at en utrenet, mannlig løper hører mye mer til stemmen – enn en utrenet mannlig fotballspiller.
Fotball avleder tankene
- Det ser ut til at løperne bekymrer seg mer mens de løper, enn fotballspillere gjør mens de spiller fotball, sier Anne-Marie Elbe, lektor på Institutt for idrett.
- Det skyldes sannsynligvis at fotballspillere får avledet tankene, mens de springer etter ballen, mens løperne har masser av tid til å overveie om de klarer det eller om de skal stoppe.
- Hvis man bekymrer seg for mye, har man vanskeligere for å fortape seg, og det kan være vanskeligere å motivere seg for å trene, konstaterer Elbe.
Bemerkelsesverdig resultat
Forskerne har trent, studert og intervjuet tilfeldig utvalgte grupper av blant annet fotballspillere og løpere.
Tidligere resultater i samme forskningsprosjekt fra Institutt for idrett har allerede vist at løpere har større tendens til å slutte med sin idrett enn fotballspillere. I følge Anne-Marie Elbe kan stemmen i hodet være en del av forklaringen.
- Det kan være mange ulike forklaringer på hvorfor løpere har lettere for å falle fra. Sosiologi, fysiologi og andre aspekter har betydning. Men ser man på psykologien, er dette et bemerkelsesverdig resultat, forteller Elbe, som har foretatt analysen sammen med kollegaene Peter Krustrup og Reinhard Stelter.
Kvinner bekymrer seg kanskje mindre
Merkelig nok er det bare forskjell i mengde bekymring når man sammenligner mannlige løpere og mannlige fotballspillere.
Kvinner ser ut til å bekymre seg like mye – eller like lite – uansett om de driver med løping eller fotball. I følge Anne-Marie Elbe kan forskerne ikke komme med en klar konklusjon rundt dette, før resultatene er ferdig analysert.
Undersøkelsen er laget på 40 løpere og fotballspillere. Den er en del av et større prosjekt, der forskerne forsøker å finne ut av om man kan bruke folks psykologi til å forutsi fysiske forbedringer ved trening, og om man på forhånd kan regne ut hvem som vil gi opp et treningsprogram.
