Én av tre fotballspillere hadde muskel- eller skjelettplager, viser en ny studie. Men undersøkelser kan ikke avdekke hvilke spillere som er mest utsatt for skader. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Tester kan ikke forutsi fotballskader
En helseundersøkelse blant fotballspillere i Qatar avdekket at nesten alle spillerne hadde minst én helseplage. Men undersøkelsen kan ikke si noe om risikoen for framtidige skader.
Skader og sykdom er vanlig blant fotballspillere, ikke minst på elitenivå.
FIFA oppfordrer alle eliteklubber til å gjennomføre en standardisert helseundersøkelse (PHE) for spillerne.
Men hva kan en helseundersøkelse si om skade- og sykdomsomfanget blant elitespillere i fotball og er den egnet til å identifisere spillere som er i risiko for framtidige skader?
Dette var temaet i doktorgradsavhandlingen til stipendiat ved Norges idrettshøgskole, Arnhild Bakken.
Undersøkelse av 558 fotballspillere
Doktorgraden bygger på omfattende helseundersøkelser av 558 mannlige fotballspillere fra Qatar Stars League gjort i forkant av fotballsesongen 2013/14 og 2014/15.
– Vi startet prosjektet fordi det er lite dokumentasjon på effekten av slike helseundersøkelser. Det har den Internasjonale olympiske komité påpekt etter at de i 2009 samlet den forskningen som fantes på slike undersøkelser. Spesielt er det lite dokumentasjon på effekten av muskel- og skjelettscreening, sier Bakken.
En standardisert helseundersøkelse (PHE), også kalt screening, omfatter spillerens syke- og skadehistorie, en medisinsk undersøkelse som inkluderer blodprøver og screening av hjerte, muskler og skjelett.
En av tre hadde muskel- og skjelettplager
Spillerne gjennomgikk en omfattende muskel- og skjelettscreening spesielt rettet mot kjente risikofaktorer for skader i lyske, hofte, lår, legg og ankler, hvor fotballspillere ofte får skader.
Også skader som oppsto under trening og kamper, ble registrert. Helseundersøkelsen avdekket minst én helseplage hos 95 prosent av spillerne som krevde enten videre utredning eller anbefaling om forebyggende tiltak. Mangel på vitamin D var en viktig årsak til mange av plagene.
Hjertescreening førte til videre undersøkelse av 8,6 prosent av spillerne, men bare et fåtall av plagene fikk konsekvenser for spillingen. En tredjedel hadde muskel- og skjelettplager.
– Vi fant at standardiserte helseundersøkelser er en nyttig metode for å avdekke skader og helseplager som kan påvirke helsa og prestasjonen til utøveren her og nå. På bakgrunn av testene så ble skadeforebyggende tiltak iverksatt, og utøverne som trengte det, fikk videre oppfølging og behandling, sier Bakken.
Kan ikke avdekke faren for framtidige skader
Men kan en standardisert helseundersøkelse brukes for å avdekke risikoen for framtidige skader?
Fotballspillere er utsatt for muskel- og skjelettplager og spesielt skader i lyske, hofte og lår, legger og ankler.
Testene ble derfor gjort for å undersøke hvilke utfordringer spillerne har på disse områdene.
Forskerne undersøkte de to mest benyttede screeningtestene i elitefotball, muskelstyrke til hofte og lår samt en bevegelsestest, 9+.
– I utgangspunktet var hypotesen at testene kunne hjelpe til å forutsi hvilke spillere som sto i fare for å bli skadet gjennom sesongen. Men her fant vi at testene ikke er treffsikre nok til å identifisere spillere med høy risiko for skade, sier Bakken.
Selv om forskere vet at styrke har noe å si for skadebildet, kan ikke testene brukes til å identifisere spillere som er stor fare for skader.
Anbefaler flere tester i sesongen
Bakken har inntrykk av at det har hersket tro på at testene er bedre enn de viser seg å være i virkeligheten. Dette gjelder spesielt for den populære og mye brukte bevegelsestesten 9+.
– Men fordi standardiserte helseundersøkelser fungerer godt for å si noe om utøvernes nåværende helse, kan testene brukes som et referansepunkt ved for eksempel retur tilbake til fotball etter skade, sier Bakken.
Hun mener en bedre bruk av screeningtestene vil være å utføre de flere ganger i løpet av sesongen for å se om det er noen endringer hos spillerne, for eksempel i styrke.
Doktorgradsprosjektet er gjort i samarbeid med Senter for idrettsskadeforskning på NIH og Aspetar Orthopaedic and Sports Medicine Hospital i Qatar hvor prosjektet ble utført.
Referanse:
Bakken, A.: Hva er verdien av regelmessige helseundersøkelser av elitefotballspillere med fokus på muskel- og skjelettscreening. Doktoravhandling ved Norges idrettshøgskole. (2018)
