Vi har lest om det før at toppspillere ser hva som skal til å skje nesten før det faktisk skjer. Både Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard har vist slike evner på fotballbanen.

For både dem og andre spillere helt i toppen handler det om evnen til å bruke blikket effektivt, enda mer effektivt enn de andre.

Karl Marius Aksum er den som har drevet det lengst i å studere hvordan topp-fotballspillere i ulike aldre bruker synet. Via spesialbriller og utallige videoopptak har han fanget og kunnet studere øye- og hodebevegelser i aktivt spill.

Han har undersøkt hvordan spillerne søker etter muligheter på banen – og hva det betyr i det de skal skyte eller sende av gårde en – forhåpentlig – drømmepasning.

Søk gir oversikt

Med spesialbrillene, såkalt «eye-tracking», ser forskerne nøyaktig det spilleren ser. Brillene sporer nøyaktige øyebevegelser, både hvor de fokuserer og hvor lenge de fester blikket på hva.

– Dette viser hva de nødvendigvis må klare å fange opp av situasjoner rundt seg bare gjennom raske sveip med blikket. Ja, det går fort, sier Aksum.

Enkeltspillere hos Stabæk og Rosenborg ble utstyrt med slike briller under kamp. Brillene var kostbare og forskeren hadde svært få sett, så spillerne ble pent bedt om å spille normalt og helst unngå nikking.

Han har også undersøkt hvordan spillere skaffer seg oversikt ved å kartlegge hodebevegelsene deres. Dette viser hvordan de søker.

– Jeg har studert utallige videoer for å kartlegge spillernes søk – helt konkret gjennom hodebevegelsene deres de siste ti sekundene før de mottar ballen, sier han.

Funnene er entydige:

– Frekvens og timing på slike søk er avgjørende for kvaliteten på neste pasning. Jo flere søk, jo bedre oversikt og jo større sannsynlighet for å treffe med neste pasning.

Videoene filmet han selv på toppkamper hos en engelsk Premier League-klubb, og hos de U17- og U19-lagene som kom til finalene i EM i England og Finland i 2018.

Fra lab til virkelighet

Dette er første gang noen gjør slike studier av øyebevegelser i virkelige omgivelser, utenfor et laboratorium. Hittil har slike studier foregått inne eller i noen få tilfeller, med mindre grupper typisk i tre mot tre-spill på banen.

Aksum har gjort studien i virkelige kamper med fulle lag, 11 mot 11. Det gjør studien mye mer virkelighetsnær.

Forskerens resultater dels utfyller, dels bryter med laboratoriefunn.

– Blikkstudiene viser at spillerne i virkeligheten bare fokuserer raskt på med- eller motspillere, på målet eller målvakten. De fokuserer desto mer på ballen, ballføreren eller faktisk på ball, lagkamerater og motstandere samtidig, sier Karl Marius Aksum.

Det handler om å skaffe seg oversikt.

– Det viser seg også at spillerne i ekte kamp skanner området rundt seg mye raskere og også fester blikket mye kortere der enn i labtestene, sier Aksum.

I laben står spillere typisk i en rolig og kontrollert situasjon foran en flat skjerm, med en annen dynamikk. Blant annet fungerer blikkfokusering annerledes der enn ute.

Forarbeid med blikket

Som i blikkstudiene, forteller analysen av søkene, altså hodebevegelsene, hvor viktige de også er for oversikten.

De som søker flittigst, får utnyttet mulighetene best, de er mest fremoverrettet i både i kroppsposisjon og pasninger, og de leverer de mest presise pasningene.

– Slike søk handler om frekvens og timing, sier Aksum.

Det handler også om evnen til å ta inn sanseinntrykk og tolke disse effektivt.

Analysene viser store forskjeller i hvor flittig både enkeltspillere og spillere i ulike posisjoner på banen søker.

For eksempel søker spisser generelt etter informasjon borte fra ballen i snitt 0,3 ganger per sekund. Erling Braut Haaland, som vel å merke ikke er en del av Aksums studie, skiller seg veldig ut her, med 0,5 – altså minst ett nytt søk bort fra ballen minst annethvert sekund.

Overraskende flittige på midtbanen

– Nettopp det at søkefrekvens så tydelig følger posisjon på banen, var noe av det mest overraskende vi fant, forteller Aksum.

På fotballbanen er midtbanespillerne de aller flittigste – de må ha denne egenskapen – mens kantspillerne har mindre informasjon rundt seg, som de må håndtere.

– Spisser, som Haaland, trenger å søke mye, men de er ofte svært tett markert av motstander, noe som gjør det farlig for dem å ta blikket fra ballen. Det vil jo gi forsvarsspillerne mulighet til å vinne ballen fra dem.

Følger ballen for mye

Analysene viser også at spillere i snitt bruker altfor mye av oppmerksomheten sin nettopp på ballen, hele 70 prosent av tiden.

Her har mange spillere veldig mye å hente, mener Aksum.

– 70 prosent er mye mer enn nødvendig. Spillerne ville fått mye bedre oversikt og gjort mye bedre valg hvis de bare fulgte med på ballen når det faktisk skjedde noe nytt med eller omkring den. Som pasninger, mottak, føring, dribling eller skudd, sier han.

– Dette er noe spillere i alle aldre kan ha stor nytte av. Man må bruke mer av oppmerksomheten på det som skjer rundt en selv.

Tren på kamp

– En viktig lærdom fra dette, som trenere på alle nivåer bør ta med seg, er: Tren mer i virkelig kamp.

Karl Marius Aksum synes det virker opplagt når man vet det han nå har funnet ut.

– Tren i kamplike situasjoner, med motspillere, medspillere, retning og mål. Ikke tren isolert i situasjoner der du ikke trenger å hente inn informasjon fra omgivelsene for å løse oppgavene.

Han forteller at det er først i kamp at ting går fort nok, at man blir presset, og man må finne gode løsninger raskt. Da må man også bruke hode og øyne effektivt, og det får man bare ikke til i kunstige situasjoner, enten det er på trening eller i laben.

– Toppspillere vil utnytte det best, men selv barn kan lære også denne teknikken. Og det bør de gjøre tidlig.

Farger, bevegelser, rom

Aksum mener altså at lærdommen med søk kan overføres langt ned i klubbfotballen. Han har selv trent barn helt ned i aldersgruppen 8–9-år og mener selv de kan lære det.

– Men, først etter å ha jobbet med dette en stund, vil man klare å utnytte fordelen av søk fullt ut. Det holder jo ikke å vri hodet bare fordi treneren har sagt det. Man må faktisk bruke hodet og øynene til å søke etter relevant informasjon, for å kunne prestere bedre.

Han forteller at det verste eksempelet han har sett på dette, var en oppvarmingsdrill i ungdomslandslagene for noen år tilbake. De gjorde ulike frekvensøvelser uten ball mens de vred hodet frem og tilbake, fullstendig uten mål og mening.

En annen praksis har vært å be spillerne se etter detaljer samtidig som de søker, for eksempel lese et nummer eller få med seg antall fingre treneren holder i været.

– Forskningen min viser at spillerne ikke får med seg detaljer under søk, så dette er bortkastet. Det holder å se farger, bevegelser og rom – så man får oversikten.

Referanser:

Karl Marius Aksum mfl.: Scanning activity of elite football players in 11 vs. 11 match play: An eye-tracking analysis on the duration and visual information of scanning. Plos One, 2021. Doi.org/10.1371/journal.pone.0244118

Karl Marius Aksum mfl.: Scanning activity in elite youth football players. Journal of Sports Science, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.1080/02640414.2021.1935115

Karl Marius Aksum: Visual Perception in elite football. Doktorgradsavhandling ved Norges Idrettshøgskole, 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Nye tal: Svært mange norske barn trenar kvar veke, men idretten fangar ikkje opp dei som treng det mest

• 

  Barn som er mykje ute i naturen i barnehagen, får betre konsentrasjon

• 

  Trening i puberteten: – Leik meir og vent med kondisjonstrening

• 

  Unge ishockeyspelarar opplever sosialt press: – Skal ignorere smerte

• 

  Seks tips til deg som vil få betre langrennsteknikk

• 

  1 av 5 ute med skade kvar veke: – Mange kunne vore unngått

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER