Bodø/Glimt ble norsk seriemester i fotball både i 2020 og 2021. Seierne har stått i kø etter at Kjetil Knutsen overtok som trener for laget for fem år siden.

Men hva om Knutsen hadde ledet et kvinnelag, ville hans lederstil vært like egnet? Knutsens suksess med Bodø/Glimt kan ikke automatisk overføres til et kvinnelig topplag, mener Line Dverseth Danielsen.

Forskeren ved Nord universitet har nettopp gjennomført en doktorgrad om ledelse av kvinnelige toppfotballspillere.

Viktig med trivsel på trening

Funnene er basert på svarene i 298 spørreskjema som Danielsen sendte til kvinnelige spillere i 1. og 2. divisjon, samt i toppserien. Hun har også foretatt intervjuer med ti topptrenere.

Resultatene viser blant annet at mental styrke og selvtillit er viktig for spillerne for å kunne prestere som et lag på øverste nivå.

Et annet funn er at for kvinnelige toppspillere er samhold og trivsel avgjørende for å yte best mulig.

– Når spillerne trives, presterer de bra. Trenerinformantene påpeker at det sosiale er viktig for å prestere godt, kanskje spesielt for kvinner, sier Danielsen, som selv har bakgrunn som spiller på toppnivå.

Trening bør tilpasses kjønn og bakgrunn

Hun påpeker at trenere ikke bør forvente at trenerstilen de har praktisert på et herrelag vil fungere like godt for et kvinnelag.

Det å lede et fotballag på toppnivå til å oppnå gode prestasjoner er svært sammensatt, uavhengig av kjønn. Ifølge Danielsen er det ikke slik at én bestemt lederstil fungerer for kvinnelige fotballspillere, mens en annen fungerer for mannlige fotballspillere.

– Hvis du var Kjetil Knutsen som hadde gått fra Bodø/Glimt til et kvinnelig topplag; hva ville du gjort? 

– Jeg ville startet med å bli kjent med spillerne mine for å finne ut hva den enkelte trengte. Og så ville jeg lest avhandlingen min for å bli oppmerksom på fallgruver og for å få vite mer om hvilke hensyn jeg måtte ta. Et av funnene mine er at kvinner har noe lavere selvtillit, dette er noe en trener definitivt må ta hensyn til, sier Danielsen engasjert.

  – Trenerne jeg har intervjuet, opplever at kvinnelige utøvere trenger å bli sett mer og er mer avhengig av tilbakemeldinger, fortsetter Danielsen. 

Enkeltspillere kan avgjøre

Et annet funn i doktorgradsavhandlingen er det Danielsen kaller «den kulturelle arkitekten». En kulturell arkitekt er en slags rollemodell, og betegner det at én eller flere enkeltspillere på et lag kan ha avgjørende betydning for prestasjonsnivået og resultater.  

– Jeg har selv kjent på kroppen som toppspiller at med en kulturell arkitekt på laget lykkes trenergruppa bedre og spillergruppa presterer bedre i form av helt konkrete resultater, sier Danielsen. 

Hun mener at enkeltindivider har direkte påvirkning på spillergruppen og prestasjonsnivået, både positivt og negativt.  

– Jeg spilte selv i Toppserien, og vi hadde et utrolig godt lag. Men vi hadde enkeltspillere som påvirket negativt og trakk laget ned. I vårt tilfelle førte det faktisk til nedrykk, sier Danielsen. 

Nyttig for lederjobben

Avhandlingen konkluderer med at trenere bør benytte en lederstil og adferd tilpasset spillernes kjønn, bakgrunn, psykologiske karakteristikker og trenerpreferanser.

Tilpasset treneradferd øker sannsynligheten for at spillerne blir mer motiverte og selvsikre. Det bedrer også prestasjonen og er bra for lagkulturen.

Danielsen mener disse funnene ikke bare gjelder fotballtrenere, men kan overføres til hvilket som helst lederarbeid.

– Du bygger en kultur på et lag, slik som for eksempel Bodø/Glimt har gjort. Det samme må du gjøre på en arbeidsplass, og her har lederen og treneren sånn sett samme funksjon. Som leder og trener har du ansvar for å tilrettelegge for det enkelte individ, sier Danielsen.  

Kvinnefotball gjennom et helt liv 

Danielsen brukte seg selv og sine erfaringer som utøver som utgangspunkt da hun valgte tematikk for doktorgraden.

– Å bidra til forskning slik at kvinnefotballen kan utvikle seg, er veldig givende. Jeg brenner også for å utjevne de store, økonomiske ujevnhetene og kvinnefotballens posisjon i Norge, sier Danielsen.  

I 2018 tjente én Rosenborgspiller på herrelaget i Eliteserien like mye som alle de kvinnelige spillerne på Lillestrøm, og Danielsen tror dessverre ikke dette har endret seg nevneverdig de siste årene. 

– Hadde trenerhelten Knutsen fikset rollen som leder for et kvinnelig topplag?  

– Kanskje. Han er i hvert fall mer enn velkommen til å lese avhandlingen min, så kan vi ta en prat om det etterpå, sier hun.

Referanse:

Line Dverseth Danielsen: Idrettsledelse og coaching av kvinnelige spillere på toppnivå. Å lede kvinnelige toppfotballspillere – En studie av trener- og lederroller i et profesjonsperspektiv. Doktorgradsavhandling ved Nord universitet, 2022. (Nettside om avhandlingen)

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Du finner neppe frøene fra blåbær og tyttebær der du tror

• 

  Personer med demens får ikke si meningen sin når hverdagen deres skal planlegges

• 

  Den ene sneglen legger egg, den andre føder levende unger. Hva har skjedd?

• 

  Hvordan går det med laks som får databrikker operert inn i buken?

• 

  Olje fra mikrober kan bli viktig i kampen mot hjerte- og karsykdommer

• 

  Dyrene på bunnen av Polhavet merker lite til årstidene

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER