Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

Trer du på deg ei fotballtrøye og et par knottsko, er det som all sunn fornuft forsvinner når det kommer til hygiene.

Blir fotballspillere smittet av spytt på banen?

Endelig er det Boxing Day. Årets desiderte høydepunkt for den som elsker kombinasjonen engelsk fotball og julemat. Her får du 4000 grunner til å nyte maten før kampen, og ikke etter.

Du ser det allerede før dommeren blåser i fløyta. Ja, det starter gjerne under oppvarminga, men tilsynelatende like gjerne når banen blir inspisert en time før kampstart. Men det er i det sekund kampen blir sparket i gang at det virkelig tar av.

Det spyttes over en lav sko. Og det spyttes hyppig. Flere ganger i minuttet flyr spyttklysene om hverandre på gressmatta, innimellom en og annen saftig snørrklyse. Spillerne gjør det, keeperne gjør det, spillere som varmer opp gjør det, og ja – til og med trenerne gjør det. Med Pep Guardiola og Eirik Horneland som de fremste spytteambassadørene.

Ja, det er nærmest så en kan sammenligne fotballbanen med ei dørmatte med tekst på, bare at teksten «Velkommen inn» eller «Vokt dem for hunden» er erstattet av «Vennligst spytt her».

Fotballspillere i en særklas(s)e

Og enda merkeligere: Dette ser ut til å være et rent fotballfenomen. Håndballspillere blir jo minst like slitne, men de kan selvsagt ikke løpe rundt og spytte ettersom de spiller innomhus i en hall. Og hva med ishockeyspillere eller friidrettsutøvere?

Det er klart det er upraktisk å spytte med visir foran fjeset, men friidrettsutøvere burde jo ha alle muligheter. Langdistanseløpere må da bli minst like slitne som en fotballspiller, og de er jo i tillegg ofte ute på gress eller bane.

Men nei da. Dette er og blir et fotballfenomen. Spesielt blant menn.

Fire liter gugge per kamp – uten ekstraomganger

La oss si at hver fotballspiller spytter to ganger i minuttet da, for ikke å overdrive. Og la oss si at hver klyse med spytt måler omtrent én milliliter. Da står vi igjen med rundt 4000 spyttklyser og rundt fire liter spytt i løpet av en fotballkamp på 90 minutter.

Og alt spyttet havner i gresset, uansett om det er av natur eller kunst.

Og her takles det over en lav sko. Folk sklir og ruller, faller og ligger. Og ikke så rent få attpåtil med skrubbsår både her og der.

Og kanskje er det ny kamp på samme bane kort tid etterpå. Eller trening. Eller en knøtteturnering med hundrevis av barn og kamper på rekke og rad. 6-7-åringer der noen gjerne er mer opptatt av å rulle seg på banen enn å tenke gjennombruddspasninger og soneforsvar.

Uhygienisk? Ja, definitivt! Helsefarlig? Nei, ikke i det hele tatt.

Smittestoffer – men svært liten smitterisiko

I alle fall ikke om vi skal tro mikrobiolog Håvard Jakobsen, førsteamanuensis ved Nord universitet.

– Det er et veldig godt spørsmål. Men om dette med spytting under fotballkamper og treninger utøver en smitterisiko stiller jeg meg veldig tvilende til.

At spytt i seg selv inneholder smittestoff er jo hevet over enhver tvil, men det er nok mange tilfeldigheter som skal forenes for at dette skal utøve en reell smitterisiko, skal vi tro Jakobsen, som forklarer:

– Når det kommer til smittedose av sykdomsfremkallende mikrober er det alltid slik at for at smitte skal føre til sykdom, kreves det at en viss dose blir overført til smittemottakeren. Det er tvilsomt at tilstrekkelige mengder med sykdomsfremkallende mikrober når frem til en eventuell smittemottaker i slike tilfeller.

– Dessuten, hvordan skal andre fotballspillere smittes av spytt som ligger på bakken? Mikrober som finnes i spytt, må veldig ofte overføres direkte fra smittekilde til mottaker og denne smittemåten er i dette tilfellet «brutt» i og med at spyttet havner i gresset først. Det er vel ikke så veldig vanlig at fotballspillere som faller ligger og slikker på gresset, noe som jeg tror nesten er en forutsetning for å kunne bli smittet her, sier Jakobsen.

Mikrobene mistrives på matta

Og for virkelig å gi alle fotballsparkende spytteentusiaster en real håndsrekning, legger han til:

– Hvor robust et smittestoff er spiller også inn. Mange mikrober tåler rimelig dårlig å havne utenfor sin komfortsone. Det vil si at en mikrobe som til vanlig oppholder seg i luftveiene hos mennesker, trives ofte dårlig i gresset på en fotballbane og vil innen kort tid dø.

Med andre ord: Det er nok derfor større sjanse for at en fotballspiller smitter en annen på andre måter enn ved å spytte i gresset. Og det er jo fint å vite dersom du i neste kamp skulle bli utsatt for en sugende kroppstakling og seile din egen sjø bortover kunstgresset i en herlig blanding av fire liter spytt, snørr og svette.

Men du trenger jo ikke gape mens du sklir. Eller rulle som Neymar.

Fakta om spytt

Består av 99 prosent vann. Resten er proteiner, bakterie- og virusdrepere.

I munnen har du 800 forskjellige bakterietyper, men de aller fleste er helt ufarlige.

Vi produserer rundt én til halvannen liter spytt daglig. I løpet av et år kan du fylle et stort badekar.

(Kilde: Nysgjerrigper.no)

Powered by Labrador CMS