Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.

Gjentatte hodestøt, særlig kraftige hjernerystelser, kan øke risikoen for demenssykdommer.

Gjentatte hodestøt, særlig kraftige hjernerystelser, kan øke risikoen for demenssykdommer.

Forskere jakter på en metode for å avsløre hode­skader i fotball

En ny studie kan gjøre det mulig å avsløre slike skader allerede ute på sidelinja på fotballbanen.

Du har sett det utallige ganger: En fotballspiller hopper til værs og nikker ballen elegant videre. Men slik nikking eller heading innebærer en smell mot hodet, en type smell som får stadig mer oppmerksomhet.

En rekke fotballveteraner har meldt om langvarige plager som følge av hodeskader. Skader som kan komme fra gjentatte hjernerystelser, men potensielt også fra nikking.

Vil avsløre hodeskader på sidelinja

At hjernen påvirkes, er det liten tvil om, men hvor farlig er egentlig hver heading? Og hver hjernerystelse?

Og hvordan kan man avsløre eventuelle skader på hjernen?

– Drømmen er å finne en metode som kan avsløre hodeskader straks, på stedet. Kanskje det kan gjøres med noe så enkelt som en blod- eller spyttprøve, sier Stian Bahr Sandmo.

Han har forsket på hodeskader ved Senter for idrettsskadeforskning på Norges idrettshøgskole i flere år. Han spesialiserer seg nå som lege ved Oslo universitetssykehus på Ullevål.

Stian Bahr Sandmo er tilknyttet Senter for idrettsskadeforskning ved NIH og jobber til daglig som lege ved Oslo Universitetssykehus.
Stian Bahr Sandmo er tilknyttet Senter for idrettsskadeforskning ved NIH og jobber til daglig som lege ved Oslo Universitetssykehus.

Kan gi alvorlige skader

I sin forskning forsøkte Sandmo å slå fast hvor skadelig nikking og hjernerystelser faktisk er. Det viste seg vanskeligere enn man skulle tro, selv om det er godt kjent at ett tilstrekkelig sterkt støt mot hodet kan forstyrre og eventuelt skade hjernen og dens funksjonsevne.

I tillegg kan lettere, gjentatte slag mot hodet være skadelig. Dette fordi skadevirkningene hoper seg opp.

Med andre ord: Jo flere og hardere slag man får over tid, jo større blir skadene.

De som utvikler slike skader, som både nikking og hjernerystelser potensielt bidrar til, forteller typisk om langvarig hodepine, svimmelhet og konsentrasjonsvansker.

Slike skader kobles også mot demenssykdommer som Alzheimer, Parkinson og CTE.

Nikking og hodeskader

  • Støt mot hodet kan skade hjernen. Selv gjentatte mindre støt kan hope seg opp og forårsake skader.
  • Flere og/eller harde støt mot hodet kan øke risikoen for å utvikle demenssykdommer eller andre såkalte nevrodegenerative lidelser som Alzheimer og Parkinson.
  • En studie fra 2019 antyder økt risiko for slike sykdommer også hos tidligere profesjonelle fotballspillere, men det er fortsatt uklart om nikking, hjernerystelser (ved fall, taklinger eller lignende eller en kombinasjon er årsaken.
  • Dermed er det fortsatt usikkert om nikking i seg selv er skadelig.

Helt ned på molekylnivå

Nøkkelen til den nye metoden for å avdekke hodeskader ligger i komplisert biokjemi.

I en ny studie, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Brain Injury, har Sandmo og kollegene funnet biokjemiske endringer i hjernen i etterkant av både nikking og hjernerystelser.

– Noe av det interessante med studien er at vi faktisk kan måle hvordan nikking ser ut til å påvirke hjernen på en spesifikk måte som skiller seg fra hjernerystelser – hvor det er større akselerasjonskrefter i sving, sier Stian Bahr Sandmo.

Men det krever nok litt forklaring.

MikroRNA er en type signalmolekyler vi har rundt omkring i kroppen. De er med å styre kommunikasjonen mellom cellene i kroppen, også mellom hjerneceller.

– De regulerer hvordan gener uttrykkes og er slik med på å styre aktiviteten i cellene, så de er viktige, forklarer Sandmo.

– Og det vi ser, er at mikroRNA-nivåene i blodet er ulike etter henholdsvis nikking og hjernerystelser.

Real Madrids Sergio Ramos vrir seg i smerte etter et kraftig støt mot hodet. Fra Champion League-finalen mot Liverpool i mai 2018.
Real Madrids Sergio Ramos vrir seg i smerte etter et kraftig støt mot hodet. Fra Champion League-finalen mot Liverpool i mai 2018.

Kan fortelle alvoret

I studien undersøkte forskerne mikroRNA-nivåene i blodprøver fra en stor gruppe profesjonelle, norske fotballspillere.

Og endringer i mengden av noen spesifikke typer mikroRNA i blodet tydet på endringer i hjernen, forårsaket av nikking og hjernerystelser.

Tippeliga-spillerne ble observert gjennom to sesonger og undersøkt hvis de pådro seg en hodeskade. De ble også testet etter en trening med gjentatte nikkeøvelser – og etter en høyintensiv trening uten hodekontakt.

Det siste var viktig for å sjekke om nivåendringene bare kunne skyldes treningen.

Mens flere mikroRNA endret seg på forskjellig vis etter nikking og hodeskader, var det ingen endring i de samme signalmolekylene hos de som lot være å nikke.

– På den måten kan mengden av enkelte mikroRNA fortelle oss noe om typen og alvorsgraden av en hodeskade, oppsummerer Sandmo.

En spiller får førstehjelp etter et kraftig støt mot hodet. Fra kampen Sisaket-Totenham i september 2015.
En spiller får førstehjelp etter et kraftig støt mot hodet. Fra kampen Sisaket-Totenham i september 2015.

Spille videre eller ikke

I fremtiden tror forskeren altså at en enkel test på spillere – for eksempel etter et tøft slag mot hodet ute på fotballbanen – kan fortelle om spilleren bør få spille videre eller ikke.

Og det kan virkelig bli enkelt. I studien målte de mikroRNA i blodprøver, men siden molekylene finnes overalt i kroppen, kan man i prinsippet også bruke spytt.

– Men å få det til ligger fortsatt et stykke inn i fremtiden. Teknikkene for måling må forfines og testresultatene dobbeltsjekkes i nye studier. Med andre ord gjenstår det mye arbeid.

Prøver allerede å beskytte spillerne

Imens øker altså oppmerksomheten rundt de mulige skadevirkningene ved nikking og hjernerystelser i fotball. En skotsk studie bidro til dette da den viste en kobling mellom profesjonell fotball og økt risiko for utvikling av demens.

– Temaet blir stadig mer debattert i fotballverdenen, på alle nivåer.

Sent i 2019 kom det engelske fotballforbundet med nye regler for nikking i barne- og ungdomsfotballen. Og senest nå i februar ble det innført nye regler om såkalte «concussion substitutes», der man fikk et ekstra spillerbytte ved mistanke om hodeskader.

– Med standardregelen med maksimalt tre bytter i løpet av en kamp, er det ellers en fare for at skadde spillere har blitt tvunget til å spille videre. Så, ja, det blir tatt på alvor, sier Stian Bahr Sandmo.

Referanser:

Stian Bahr Sandmo: Repetitive head impacts in football. Quantifying exposure and assessing outcomes (pdf). Doktoravhandling ved UiO, 2020.

Stian Bahr Sandmo mfl.: Changes in circulating microRNAs following head impacts in soccer. Brain Injury, 2022. Doi.org/10.1080/02699052.2022.2034042

Daniel F. Mackay mfl.: Neurodegenerative Disease Mortality among Former Professional Soccer Players. The New England Journal of Medicine, 2019. DOI: 10.1056/NEJMoa1908483.

Powered by Labrador CMS