Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

I idrett er reaksjonshastighet ofte alfa og omega. I mange idrettsgreiner får det derfor ofte mye oppmerksomhet når utøvere skal trene.

(Foto: Stefan Schurr / Shutterstock / NTB)

Hva avgjør om du har rask reaksjonsevne?

SPØR EN FORSKER: Reaksjonsevnen kan være veldig ulik fra person til person. Hvorfor er det sånn?

Jonas Sindberg Østergaard REDAKSJONSASSISTENT, VIDENSKAB.DK

Publisert 26.05.2023 - 04:30

Det er bra å ha god reaksjonsevne. Da har du større sjanse for å redde tallerkenen fra å treffe gulvet og kan få svare først i Jeopardy.

«Men hva er det egentlig som bestemmer menneskers reaksjonsevne?» spør Peter, som har sendt videnskab.dk en e-post.

Vi har spurt Jens Bo Nielsen, som er professor ved Institut for Neurovidenskab ved Københavns Universitet og som forsker på motorisk kontroll.

Sensorisk opplevelse

En reaksjon på noe kan beskrives i tre ulike faser: den sensoriske opplevelsen, bearbeidelsen av opplevelsen og til slutt den motoriske responsen.

Den sensoriske opplevelsen har mange fasetter.

LES OGSÅ

Hvor på kroppen føler vi mest fysisk smerte?

Hva tenker du for eksempel på når du hører ordet «reaksjonsevne»?

Kanskje tenker du på en idrett der du skal reagere på et startskudd, kanskje en bilist som må rekke å unngå et dyr på veien eller kanskje på evnen til å klaske til en mygg når du merker den på huden.

Felles for alle tre er at de innebærer en sensorisk opplevelse. Men det er helt ulike sensoriske input: Den ene er auditiv, den andre visuell, og den tredje handler om berøring.

– Det første elementet i reaksjonsevnen er den sensoriske input. Den kan komme i mange former, og det har naturligvis betydning for hastigheten, sier Nielsen.

Hvis man skal måle reaksjonsevnen, nytter det ikke å sammenligne en reaksjon på en lyd med en reaksjon på berøring.

– Hørsels-, syns- og berøringssans bruker ulike nervebaner. Ulik input utløser ulike reaksjoner i kropp og hjerne, sier Nielsen.

Først stimuli og sensorisk oppfatning, deretter prosesseringen, der det blir tatt en beslutning, og til slutt den motoriske responsen når man faktisk beveger seg.

Beslutningen må tas

Den neste fasen er prosesseringen, der man blir oppmerksom på at man må reagere.

– Prosesseringen handler om å fange opp stimulus og bearbeide den slik at man kan reagere, sier Nielsen.

Det handler med andre ord om å ta en beslutning og hvor rask man er til å reagere.

Hvis vi tar utgangspunkt i en idrett der en person skal reagere på en startpistol, må ikke deltakerne ta noen spesielle beslutninger. De vet at de skal begynne å løpe.

– Hvis vi opplever en plutselig lyd, har vi også en evne til å reagere veldig raskt uten å tenke over det, litt som en antilope som plutselig skal løpe fra en løve, sier Nielsen.

I andre situasjoner må vi ta ut en beslutning ut fra sensorisk input, og det kan være veldig ulikt fra person til person hvor flink man er til det.

Når beslutningen er tatt i prosesseringen, blir signalet sendt videre i systemet, slik at det kommer en motorisk respons.

I sprint kan timing med startskuddet bestemme om du vinner eller taper. «Derfor trener de beste utøverne spesifikt på å gjette når startskuddet kommer», forklarer Jens Bo Nielsen.

Trene opp reaksjonsevnen

Selve prosesseringen kan vi trene opp. Det gjør for eksempel fotballspillere.

De må ta høyde for mange faktorer når de skal ta beslutninger i en fotballkamp, i motsetning til sprintere, som bare skal i gang når de hører startpistolen.

– Fotballspiller handler i stor grad basert på ubevisste beslutninger som blir tatt veldig raskt, sier Nielsen.

De trener på å reagere på magefølelsen, og det gjør dem i stand til å reagere raskere. Det betyr at prosesseringen i hjernen går raskt.

– Noe av det som gjør toppidrettsutøvere spesielle, er at de mestrer spillet så godt at de kan handle ubevisst, sier Nielsen.

I boken «Mærk Verden» av Tor Nørretranders forklarer den danske fotballspilleren Michael Laudrup at han handler ubevisst på banen. Før en pasning blir sendt av sted til en medspiller, har han beregnet hvor spilleren vil være. Hvis han begynner å tenke over pasningene, går det for sakte.

Genetikk spiller en liten rolle

Reaksjonsevne handler ikke så mye om hvor raskt informasjon beveger seg gjennom nervene. Det handler snarere om selve det å ta en beslutning.

– Det handler mest om at det er for mye bearbeiding før det blir truffet en beslutning, sier Nielsen.

Reaksjonsevnen har dessuten lite med genetikk å gjøre, forklarer Nielsen.

– Det er så mye variasjon i reaksjonsevne at man ikke kan si at det er bestemt av noe biologisk, sier Nielsen.

Det er heller ikke noe som tyder på at det er noen kjønnsforskjell i reaksjonsevnen.

Alderen tynger

Eldre mennesker har imidlertid problemer med reaksjonsevnen.

– Eldre mennesker reagerer saktere, og det er blant annet problematisk i trafikken. Det er også derfor de oftere mister ting og faller uten å rekke å ta seg for, sier Jens Bo Nielsen.

De rekker simpelthen ikke å prosessere den sensoriske opplevelsen og starte den motoriske reaksjonen før de har truffet gulvet.

Det finnes flere metoder for å undersøke reaksjonshastighet, både analoge og digitale. Du kan undersøke din egen reaksjonshastighet ved å ta en test her.

Hvordan kan man se reaksjonsevnen i hjernen?

Det er ikke helt enkelt å undersøke reaksjonsevnen i hjernen.

Man skulle kanskje tro at en MR-skanner ville gi det mest presise bildet.

– Men en MR-skanner vil ikke kunne belyse reaksjonsevnen fordi den bruker for lang tid på å skape bildene, sier Jens Bo Nielsen.

Derfor bruker man EEG-målinger som registrerer elektriske impulser i hjernen. De kan imidlertid ikke gi like presise bilder.

– Vi kan lære å forstå forbindelsene med EEG-målinger, men vi kan ikke se nøyaktig hva som skjer i hjernen med tanke på reaksjonsevne, sier Jens Bo Nielsen.

Det er med andre ord forskjeller på nervebaner fra menneske til menneske, men det er ikke mulig å skanne en hjerne og si at en person er rask eller langsom til å reagere.

Kilde: Jens Bo Nielsen

LES OGSÅ