Steen – en av leserne til videnskab.dk – har undret seg over hvorfor vi opplever smerte ulikt på kroppen, og spesielt hvorfor kaffe og te kan brenne på tunga mens det ikke gjør like vondt hvis det kommer på armen.

Vi har spurt smerteforsker Lars Arendt-Nielsen fra Institut for Medicin og Sundhedsteknologi ved Aalborg universitet i Danmark.

Han påpeker at forskjellen i opplevelsen av smertene skyldes to ulike ting. Den første dreier seg om antallet smertereseptorer.

Smertereseptorene er kroppens alarmberedskap

Smertereseptorer finnes i de fleste organer i kroppen. De eksisterer som en slags alarmberedskap når kroppene våre blir utsatt for ulike påvirkninger.

Hvis man ved et uhell legger hånden på en kokeplate, skal signaler sendes fra hånden og opp til hjernen raskest mulig, slik at den kan gi beskjed om retrett raskest mulig.

Samtidig er ikke antallet smertereseptorer det samme overalt på kroppen, og det spiller også en rolle i forhold til opplevelsen av smerte.

– De ulike områdene på kroppen har et ulikt antall reseptorer per kvadratcentimeter. På ryggen har vi en svakere reaksjon på smerte enn på for eksempel fingrene eller ansiktet, og det skyldes blant annet antallet smertereseptorer, sier Lars Arendt-Nielsen.

I munnen er det flere smertereseptorer enn på armen.

Et beskyttende hudlag

Den andre årsaken har, ifølge Lars Arendt-Nielsen, enda større betydning.

Forskjellen i opplevelsen av glovarm kaffe i munnen og på armen handler nemlig om at det nesten ikke er hud i munnen.

I munnen har vi en tynn slimhinne som ikke beskytter spesielt godt mot for eksempel varme.

– Det svarer til et hudområde hvor det ytterste laget er borte, sier Arendt-Nielsen.

På armen har du et hudlag aller ytterst som gir en form for beskyttelse mot varme – også ferskbrygget kaffe.

Hudlaget gir mer avstand mellom kaffe og smertereseptorene. Varmen blir på den måten mindre og mindre intens, mens den fortsetter inn mot reseptorene.

– Det ytterste hudlaget isolerer på en måte mot en rask reaksjon. Det er en barriere ned til reseptorene. Det er litt som en svinestek. Den må være i ovnen lenge før den blir gjennomstekt, sier Arendt-Nielsen.

– Man kan gå på glødende kull fordi det tar lang tid før varmen når gjennom den harde huden under føttene og inn til smertereseptorene. Hvis man hadde slimhinner på føttene, ville det være en litt annerledes opplevelse, konstaterer Arendt-Nielsen.

Forskjellen i opplevelsen av smerte mellom arm og munn skyldes altså to ting:

• Antallet smertereseptorer er høyere i munnen slik at opplevelsen av intens påvirkning utenfra føles mer voldsomt.
• Armen har et hudlag som isolerer reseptorene fra påvirkning utenfra, mens munnhulens slimhinner er helt blottlagte – for eksempel for glovarm kaffe.

Forskjellen i smerte har et formål

Smertesystemet er skapt for å beskytte oss. Noen steder på kroppen er derfor mer utsatt for smerte enn andre, og det er det en god grunn til.

For eksempel har slimhinnene i munnen mange smertereseptorer.

– Hvis man får noe veldig varmt i munnen – eller for eksempel kjemikalier – er det viktig at det kommer et raskt signal til hjernen om at det ikke skal ned i magen. Med huden er det litt mindre viktig med en så rask reaksjon, sier Lars Arendt-Nielsen.

Det gir altså god mening at reseptorene i munnen reagerer raskere og på en mer voldsom måte enn andre steder på kroppen. Munnen er tross alt en inngang til våre indre organer.

Hvor gjør det mest vondt?

De samme prinsippene gjelder andre steder på kroppen som er viktige å beskytte.

– De stedene med høyest reseptortetthet er fingertuppene, ansiktsområdet – spesielt rundt munnen og tungen – og ved kjønnsdelene. Det illustreres av hvor stort område av hjernen områdene tar opp, sier Arendt-Nielsen.

Det er altså de stedene på kroppen hvor vi føler mest fysisk smerte.

Derimot er ryggen og undersiden av foten steder på kroppen som gir minst fysisk smerte fordi det er en lav reseptortetthet og hard hud.

Leveren har faktisk ingen smertereseptorer. Det er ifølge Lars Arendt-Nielsen ofte et problem fordi vi ikke merker det hvis det utvikler seg kreft i leveren.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Les Også:

Vi undervurderer kvinners smerte, viser ny studie