Norske aviser gikk av hengslene da Norge endelig vant sin første seier. (Illustrasjon: Eivind Torgersen, faksimiler fra Aftenposten, Dagbladet og Morgenbladet 17. juni 1918)r
Norske aviser gikk av hengslene da Norge endelig vant sin første seier. (Illustrasjon: Eivind Torgersen, faksimiler fra Aftenposten, Dagbladet og Morgenbladet 17. juni 1918)r

100 år siden Norge vant sin første landskamp i fotball

16. juni 1918 spilte Norge sin landskamp nummer 28. Mot seiersvante dansker kunne nordmennene endelig juble.

Published

Kampfakta

Vennskapskamp, 16. juni 1918

Norge– Danmark  3–1 (2–0)

Gamle Frogner stadion (Kristiania)

Tilskuere: 12 000–16 000

Mål: 1–0: Per Helsing 25, 2–0: Johnny Helgesen 26, 3–0: Einar Gundersen 70, 3–1: Christian Grøthan 88.

Norges lag: Sigurd Wathne, Otto Aulie, Per Skou, Adolph Wold, Asbjørn Halvorsen, Gunnar Andersen, Rolf Aas, Kaare Engebretsen, Johnny Helgesen, Einar Gundersen, Per Helsing.

Dommer: Ernst Albihn

Norges 30 første landskamper i fotball

12. juli 1908, Göteborg: Sverige–Norge 11–3

11. september 1910, Gamle Frogner stadion: Norge–Sverige 0–4

17. september 1911, Stockholm: Sverige–Norge 4–1

16. juni 1912, Gamle Frogner stadion: Norge–Sverige 1–2

23. juni 1912, Gamle Frogner stadion: Norge–Ungarn 0–6

30. juni 1912, Stockholm (OL): Danmark–Norge 7–0

1. juli 1912, Stockholm (OL): Østerrike–Norge 1–0

3. november 1912, Göteborg: Sverige–Norge 4–2

8. juni 1913, Stockholm: Sverige–Norge 9–0

14. september 1913, Moskva: Russland–Norge 1–1

26. oktober 1913, Bislett stadion: Norge–Sverige 1–1

28. juni 1914, Gamle Frogner stadion: Norge–Sverige 0–1

12. juli 1914, Gamle Frogner stadion: Norge–Russland 1–1

25. oktober 1914, Stockholm: Sverige–Norge 7–0

27. juni 1915, Gamle Frogner stadion: Norge– Sverige 1–1

19. september 1915, København: Danmark–Norge 8–1

24. oktober 1915, Stockholm: Sverige–Norge 5–2

25. juni 1916, Gamle Frogner stadion: Norge–Danmark 0–2

2. juli 1916, Stockholm: Sverige–Norge 6–0

3. september 1916, Gamle Frogner stadion: Norge–USA 1–1

1. oktober 1916, Gamle Frogner stadion: Norge–Sverige 0–0

15. oktober 1916, København: Danmark–Norge 8–0

17. juni 1917, Gamle Frogner stadion: Norge–Danmark 1–2

19. august 1917, Helsingborg: Sverige–Norge 3–3

16. september 1917, Gamle Frogner stadion: Norge–Sverige 0–2

7. oktober 1917, København: Danmark–Norge 12–0

26. mai 1918, Stockholm: Sverige–Norge 2–0

16. juni 1918, Gamle Frogner stadion: Norge–Danmark 3–1

15. september 1918, Gamle Frogner stadion: Norge–Sverige 2–1

6. oktober 1918, København: Danmark–Norge 4–0

«Klokken 6.25 var det første av de 3 historiske øieblik. Folk lo og graat av glæde.»

Det kunne vært bronselaget fra OL i Berlin i 1936. Det kunne vært seieren mot Brasil i VM i 1998.

Men sitatet er hentet fra Morgenbladet mandag 17. juni 1918. Dagen etter at det norske fotballandslaget hadde vunnet sin aller første kamp.

27 seiersløse kamper

Norge spilte sin første landskamp i Göteborg i 1908. Det svenske vertskapet vant 11–3.

Deretter fulgte ni tap, fem av dem mot Sverige, før det første uavgjortresultatet, 1–1 borte mot Russland i 1913.

Det skulle gå ytterligere fem år og 17 seiersløse kamper. Når seieren først kom, var det ikke mot hvem som helst.

Fotballstormakten Danmark

– Danmark var en av stormaktene i internasjonal fotball, sier professor Matti Goksøyr ved Norges idrettshøgskole.

– De ble kalt kontinentets beste lag på denne tiden, sier Goksøyr, som er en av forfatterne bak boken Fotball! Norges Fotballforbund 100 år.

Bare de ikke-kontinentale England og Skottland ble vurdert som bedre enn danskene. Året før måtte det norske landslaget reise hjem fra København med et 12–0-tap i bagasjen.

«Ingen drømte igaar om at vi skulde greie at slaa det frygtede danske lag, som ansaas for at være det sterkeste Danmark nogensinde har stillet.» (Dagbladet)

Danske aviser mente at de kunne sende B-laget og likevel vinne komfortabelt. Det eneste de fryktet var underlaget på Frogner stadion.

– Kampen ble spilt på grus, og det var ikke danskene vant til, sier seniorrådgiver Espen Andersen i Riksarkivet.

Han har skrevet doktoravhandling om den norske fotballens barndom fra 1885 til 1925.

– Danskene sendte sitt beste lag, sier Andersen til forskning.no.

«Spektakkel uten like»

Dagbladet og Aftenposten skriver at 15 000 mennesker møtte opp selv om utsiktene til seier var små. Morgenbladet høyner til 16 000 på og rundt Frogner stadion.

Tilskuerne trodde knapt sine egne øyne da Ready-spilleren Per Helsing satte inn 1–0 til hjemmelaget etter 25 minutter. Da Johnny Helgesen fra Kvik doblet ledelsen minuttet etterpå, ble det nesten for mye av det gode.

«Nu blev der et spektakkel uten like. Dette var jo ogsaa noget saa helt utenfor alle land.» (Dagbladet)

Einar «Jeja» Gundersen fra Odd puttet på det tredje målet halvveis i andre omgang. Danskenes trøstemål i sluttminuttene la ingen demper på stemningen.

«Vi havde seiret. Vi havde slaaet kontinentets bedste ballspillere.» (Aftenposten)

Manglet finesse

– Det er åpenbart at denne seieren betydde mye, sier Espen Andersen.

– Det var et steg opp i den ordentlige fotballverden sett med egne øyne, sier Matti Goksøyr.

Utenfra var Norge en nybegynner – en ung og uerfaren fotballnasjon.

– Det første inntrykket av den norske fotballen var at spillerne var robuste, sterke og fulle av innsats, men manglet finesse. Nå begynte man å si til seg selv at de kunne spille fotball på en mer avansert måte, sier Goksøyr.

«Dommeren, Albihn, var streng og retfærdig. Netop derfor blev kampen en vakker og sympatisk idrætspræstation.» (Flekkefjordsposten)

Gjennombrudd

Espen Andersens doktorgrad har tittelen Det store gjennombruddet. Norsk fotballs kulturhistorie 1885–1925. I denne perioden utviklet fotballen seg til å bli en folkesport på tvers av klasser og geografi og med enorm oppmerksomhet i mediene.

Det var på denne tiden fotballen begynte å ta opp konkurransen med skøyteløp, skihopp og langrenn som en publikumsidrett.

Én kamp og én serier forklarer ikke alt, men Andersen nøler ikke med å kalle 3–1-seieren over Danmark et gjennombrudd.

– Hvis jeg skal nevne én enkelt begivenhet, så er det denne kampen.

– Inntil denne tiden var fotballen i stor grad et overklassefenomen. Men på dette laget kommer det inn spillere med arbeiderbakgrunn, sier Andersen og trekker fram målscorerne «Jeja» Gundersen og Johnny Helgesen.

Det var Odd i Skien og klubbene på vestkanten i Oslo som dominerte, også på landslaget.

– Dette laget hadde en keeper fra Brann og Bergen, og Helgesen var fra Halden, sier Andersen til forskning.no.

Sportsjournalistene kommer

Avisene hadde også begynt å se mulighetene som lå i fotballen. De bidro til å bygge opp stemningen i forkant. Og til å holde den ved like etterpå.

– De første landskampene fikk bare marginale notiser i avisene og ikke veldig mange tilskuere, forteller Andersen.

Det endret seg i tiden fram mot seieren over Danmark.

Tusenvis av menn i hatt på Frogner stadion etter seieren over Danmark. (Illustrasjon: Eivind Torgersen, faksimiler fra Morgenbladet 17. juni 1918)
Tusenvis av menn i hatt på Frogner stadion etter seieren over Danmark. (Illustrasjon: Eivind Torgersen, faksimiler fra Morgenbladet 17. juni 1918)

– Fotballen ble et fenomen avisene ikke kunne overse lenger. Det var også et gjennombrudd for sportsjournalistikken som en egen sjanger, sier Andersen.

Selv den Trondheims-baserte Adresseavisen sendte sin Oslo-korrespondent til Frogner stadion for å følge kampen.

Gullalder

Jubelen over den første seieren må også ha gjort noe med selvtilliten. Resultatmessig kunne det se ut til at noe hadde endret seg.

– Seieren over Danmark var starten på en bra periode, sier Matti Goksøyr til forskning.no.

På samme arena, bare tre måneder senere, kom endelig den første seieren over Sverige. «Jeja» Gundersen scoret begge de norske målene i 2–1-seieren.

Nye seire (men også tap) mot nabolandene fulgte i 1919. I 1920 meldte Norge på fotballaget til OL. Der vant de 3–1 over selveste Storbritannia. Et britisk amatørlag, vel å merke.

– Disse årene har blitt kalt «den første gullalderen». Men den varte ikke så lenge, sier Espen Andersen.

100 år senere kan det norske herrelandslaget se tilbake på et par små gullaldre til. Seier i nordisk mesterskap 1929–1932, OL-bronse i 1936 og VM-deltakelse i 1994 og 1998.

Da privatkamper var viktige

I arkivene står 1910-tallets landskamper mot Sverige og Danmark oppført som «privatkamper». I dag er det synonymt med lavt engasjement hos publikum, trenere som tester ut nye spillere og formasjoner og andreomganger som stykkes opp av utallige spillerbytter.

Slik var det ikke i 1918. Da fantes det ingen VM eller EM å kvalifisere seg til. OL kunne man bare melde seg på.

– Likevel var privatkampene begivenheter store nok, sier Espen Andersen. Han kaller det en annen «fotballogikk» enn den vi er vant til i dag.

– Det var utrolig gjevt å vinne selv om man ikke var kvalifisert for noe. Kampen var stor i seg selv bare fordi det var en landskamp, sier Andersen til forskning.no.

– Den nordiske rivaliseringen var sterkere på denne tiden, sier Matti Goksøyr.

Selv om det sikkert var gøy å se landslaget mot andre internasjonale stjerner, var det kampene mot Danmark og Sverige som var viktige.

– Det var svensker og dansker det var relevant å måle seg mot. Det var kampene mot Sverige og Danmark som var viktige å vinne, sier Goksøyr til forskning.no.

Etter ti år og 27 forsøk lyktes de endelig.