EM i Frankrike har allerede bydd på flere straffespark og ikke minst: flere straffebom. Kanskje det mest minneverdige øyeblikket så langt er da Portugals stjernespiller Cristiano Ronaldo bommet på straffe i kampen mot Østerrike.
Og verre skal det nok bli. For hva skjer om det blir straffekonkurranse i sluttspillet? Plutselig bommer de mest rutinerte spillerne og ingen greier å forutse resultatet.
Men finnes det ikke noen gode strategier for å sikre at ballen går inn?
Selvsagt lurer på forskere på det samme. Det finnes derfor mange hypoteser på hva som funker og ikke funker. Men én ting er å score mål i et vitenskapelig forsøk, en annen ting er å score når et fullstappet stadion følger med, og laget ditt kan ryke ut av mesterskapet.
For å se om hypotesene holder vann i realistiske situasjoner har forsker Philip Furley og kollegaene tatt en titt på alle straffekonkurransene fra både VM og EM de siste 28 årene. Studien ble nylig publisert i Journal of Sports sciences.
Blikk og distrahering
Furley ville prøve ut to hypoteser i studien. Den første var at når skytter retter oppmerksomheten mot keeper, er det større sjanse for redning. Den andre var at keeper kan distrahere spilleren før straffesparket og dermed redde oftere.
Forskerne fikk to uavhengige observatører til å kartlegge straffesparkene og dele resultatene inn etter ulike kriterier. Observatørene ble ikke informert om formålet bak oppgaven.
Straffesparkene ble vurdert som scoring, bom eller reddet av keeper. Keeperprestasjonene ble vurdert etter blant annet om keeperen reddet, kastet seg riktig vei, kastet seg feil vei eller ble stående i midten av målet. I tillegg skulle de notere om keeperen forsøkte å distrahere motstanderen, for eksempel ved å drøye tiden.
Observatørene skulle også notere seg om spilleren så på keeper før sparket og under oppløpet.
I 132 av 306 straffer, mente observatørene at spilleren så på keeper. I disse tilfellene ble 25,5 prosent av skuddene reddet, i motsetning til 13,9 prosent redninger blant de som ikke så på keeper.
I tillegg noterte observatørene at keeperen forsøkte å distrahere spilleren i 48 av 319 straffespark. Da lå redningsprosenten på mer enn ti prosentpoeng høyere enn der hvor keeper ikke distraherte spilleren.
– Med utgangspunkt i funnene våre anbefaler vi at skytteren unngår å se på keeperen, ettersom det kan føre til skudd som går mer mot midten, skriver Furley i en e-post til forskning.no.
Det samsvarer med tidligere studier på området. For eksempel viste britiske forskere at det beste utøveren kan gjøre, er å late som om keeperen ikke er der. Særlig når spilleren er under høyt press, har han lettere for å la seg distrahere av keeperen. Og ser han på keeperen, er det større sjanse for at ballen følger blikket og dermed havner rett på mannen i mål.
Furley mener han har det perfekte eksempelet som understreker effekten:
Distraherende keeper funker
Annonse
Det er ikke bare Furley og kollegaene som har undersøkt hvordan fotballspillere presterer i straffekonkurranser. Professor Geir Jordet ved Norges Idrettshøyskole har også forsket på straffespark i flere år.
Jordet har lest gjennom Furleys nyeste studie og mener flere av funnene stort sett er i tråd med det han selv har funnet.
– Spesielt det med at keeperen kan distrahere og påvirke skytteren negativt. En studie vi publiserte i 2010 så vi at dersom keeper brukte lang tid på å komme seg i mål, gikk skytterens prestasjon betraktelig ned, sier han til forskning.no.
Men hvordan oppmerksomhet mot keeperen påvirker skytterprestasjonen, er litt i strid med det Jordet tidligere har funnet i sin forskning.
– Det jeg fant, basert på samme datakilder som denne studien, men med Champions League-kamper i tillegg, er at når skytterne er under ekstreme mengder press, så reagerer de ofte ved å snu ryggen til keeper etter å ha plassert ballen på straffemerket, noe som viste seg å gi en ørliten negativ effekt på prestasjonene deres, fortsetter Jordet.
Det strider altså delvis med Furleys konklusjon, som sier at man ikke skal rette blikket mot keeperen. Jordets funn sier derimot at det kan lønne seg å rette seg mot keeperen.
Kort oppsummert er det fordi å snu ryggen til keeper er såkalt fluktatferd, som tyder på at utøveren vil komme seg unna en ubehagelig situasjon. Det er ikke et særlig heldig utgangspunkt når du skal ta et avgjørende straffespark.
Jordet tror kanskje forklaringen på de delvis motstridende resultatene ligger i de forskjellige metodene de har brukt i forskningen.
Annonse
I hans studie kartla de om spillerne snudde ryggen til keeperen etter å ha lagt ballen på straffemerket. I Furleys studie har de noen som har målt hvorvidt de tror de kan se at spilleren har rettet oppmerksomheten mot keeperen.
– Det blir ikke fullt så objektivt som å se om spilleren snur ryggen til eller ikke, påpeker Jordet.
– Men jeg har ikke noen problemer med å tro på det funnet de har gjort. Den effekten jeg fant, var liten. Det viser at det kan være andre ting som påvirker utfallet, fortsetter han.
Furley mener derimot at funnene hans ikke trenger å være i strid med Jordets funn.
– Nerver før et viktig straffespark kan føre til endringer i måten spilleren oppfører seg på. I vår studie viser vi at atferden er noe keeperen plukker opp på. Det gjør ham mer selvsikker, noe som kan øke sjansene for en redning, skriver Furley.
– Med utgangspunkt i både vår og Jordets forskning gjør spillerne lurt i å vise selvtillit, blant annet ved å unngå hastverk og å snu ryggen til keeper, fortsetter han.
Straffekonkurranse mellom Bayern München og Chelsea i Champions League-finalen 2012. Førstemann ut er Bayerns Philipp Lahm, som klinker ballen i mål. Likevel greide ikke medspillere Bastian Schweinsteiger og Ivica Olić å score da det ble deres tur. Dermed gikk seieren til Chelsea. (Foto: Markus Unger/wikimedia commons)
Psykologisk spill
Det er ingen tvil om at en straffekonkurranse kan være en enorm påkjenning. Men finnes det noen triks spillerne kan bruke for å sikre mål?
Jordet mener at det ikke finnes noen eksakt oppskrift på et vellykket straffespark.
– Det som er viktigst i en sånn situasjon, er at du holder deg til den rutinen du er vant med. Gjør det som er naturlig for deg, oppfordrer han.
Annonse
For de mindre erfarne spillerne har han likevel noen råd:
– Finn noen enkle ting å fokusere på. For eksempel kan du konsentrere deg om skuddet du skal utføre, hvor i mål du vil at ballen skal gå inn – noe utenfor deg selv.
Og hva kan du gjøre når keeperen forsøker å vippe deg av pinnen? Et typisk trekk en keeper gjør for å sette ut skyttere, er å bruke lang tid på å gå i mål.
– Det jeg har sett noen spillere gjøre, er så fort dommer og keeper er klar, så går de fram til ballen og starter på nytt. Da tar du tilbake kontrollen, sier Jordet.
– Det er jo et veldig kategorisk spørsmål. Men vi har jo sett på mange, mange spark. Vår database inneholder videoer av 550 straffespark. Og det er enkelte ting jeg ser etter for å si noe om sannsynligheten for bom, sier Jordet.
– For eksempel kan du se på spillere som er veldig oppjaget eller ikke. Et godt eksempel er straffekonkurransen fra forrige Champions League, sier forskeren.
Etter to omganger og ekstraomganger, stod stillingen fortsatt 1–1 mellom Real Madrid og Atlético Madrid. Dermed måtte finalen avgjøres med straffespark. Alle spillerne scoret mål, men på fjerde straffe for Atlético bommer Juan Francisco Torres, bedre kjent som Juanfran. Da Ronaldo så scorte på neste spark, gikk seieren til slutt til Real Madrid.
– Spilleren (Juanfran journ.anm) var den som brukte minst tid av alle sammen den kvelden. Han brukte kort tid på å legge ned ballen, kort tid på å løpe tilbake og rushet mot ballen med en gang dommeren blåste, påpeker Jordet.
Det er også et annet tegn som er svært avslørende, ifølge Jordet:
– Ser jeg en spiller som smiler veldig når han går fram - da blir jeg skeptisk. Da ligger fokuset på feil sted, forteller han.
