Etter svak innsats i sommerens Sør-Afrika-VM må danskene i praksis unngå tap mot Norges beste menn i EM-kvalifiseringen for virkelig å beholde troverdigheten som storebror.

Særlig hvis Rosenborg på forhånd har beseiret FC København i kvalet til Champions League, blir det krisestemning med tap i en eller begge kvalkamper.

Den systematisering og vitenskapelige tilnærming til fotball som særlig landslagssjef Drillo er kjent for, står nemlig svært lavt i kurs i dansk fotballkultur - allerede før dommeren har blåst i gang kampen.

Naboen i sør har dyrket en vakker fotball, spillets estetikk, med vekt på sterke individuelle ferdigheter.

- Ønsker å framstå mer sivilisert

Du skal lete både godt og lenge for (kanskje) å finne en fotballinteressert danske som sier at Norge spiller bedre enn de røde og hvite. Norge har riktignok vunnet de tre siste privatlandskampene, men vi har aldri slått danskene i en viktig kamp.

Dette argumentet har vært et trumfkort. Men nå har vi sjansen igjen, med Drillo tilbake som landslagstrener, og en grunnfilosofi fri for de krav om vakker fotball som danskene stiller.

- Danskenes vektlegging av estetikk, dyrkingen av tekniske spillere og en ballbesittende spillestil, har å gjøre med hvordan de ønsker å være som fotballnasjon, sier historiker Finn Olstad til forskning.no.

- De ønsker å framstå som et mer sivilisert fotballand enn Norge, de er våre læremestre fra gammelt av. Jeg tenker da på de første tiårene av 1900-tallet, de var et land vi fotballmessig så veldig opp til. Danskene spilte teknisk god fotball og var i praksis klart bedre enn oss, fortsetter Olstad.

Han er medforfatter på boken Fotball! Norges Forballforbund 100 år (2002), sammen med Matti Goksøyr ved Norges idrettshøgskole.

Forestillinger om fotballestetikk

Én ting er at Norge aldri blir Brasil på fotballbanen, men det er heller ikke slik at danskene ustanselig spiller opp til fest, mens vi her i nord gamper rundt i møkkalukt fra rævvafotball.

- Danskene forestiller seg at de stiller større estetiske krav til sin fotball. Samtidig har vi nordmenn alltid hatt et syn på dansk kultur som mer tilbakelent. Slik er landslaget deres blitt tolket inn i samme ramme fra begge hold.

- I 1986 passet dette bildet perfekt, da danskene hadde flere stjerner med temmelig laidback holdning. Ta Preben Elkjær på spissplass som et eksempel, en spiller som røyket 20 sigaretter om dagen, og likevel scoret mye mål, sier førsteamanuensis Arve Hjelseth ved NTNU til forskning.no.

- Det var liksom helt ok fordi han var dansk, men når det ble slått opp i norske aviser at Erik “Myggen” Mykland røykte, ble det oppstuss her hjemme, fortsetter Hjelseth.

Han er romsdaling i RBKs hjemby Trondheim, Vålerenga-supporter og har fotballkultur som ett av sine forskningsfelt.

Hjelseth er sosiolog, og sier vi må huske at tradisjonelle forestillinger om lands kultur og spillestil i fotball fort kan bli litt klisjéaktige.

- Det er ofte slik i fotball at man ser det man vil se. En del som følger Brasils kamper, vil for eksempel fokusere på de magiske ballberøringene og hælsparkene, altså se det magiske Brasil, nærmest uansett hvordan laget spiller.

- Den fotballen som spilles i dag er for øvrig blitt ganske lik, slik at det er vanskeligere enn før å oppfatte nasjonale særtrekk hos lagene, sier Hjelseth.

Fjeldabene: Primiitive ballsparkere

Også Finn Olstad påpeker at måten å spille på har blitt likere med årene i moderne fotball:

- Utviklingen har gått i retning av at den faktiske forskjellen mellom norsk og dansk måte å spille fotball på ikke lenger er så stor, særlig hvis man måler Danmark opp mot mer kontinentale landslag, som Spania, sier Olstad.

Slike utsagn vil neppe virke formildende på ordkrigen i media, som er velkjent fra tidligere oppgjør. Heftigst har det vært foran landskamper, RBK har danskene litt mer respekt for.

Nordmenn har blitt kalt “fjeldaber” i danske medier, vi er visstnok utøvere av en mindreverdig, høyst primitiv form for ballsparking som ikke er dansker verdige. Holdningene som formidles er at danskene behersker spillet og er best.

Danskene er heller ikke beskjedne av seg på klubbnivå, selv om Rosenborg har vært det nordiske lokomotivet siden midt på 1990-tallet.

- FC København ser allerede på seg selv som det beste nordiske laget. Det er deres selvforståelse, de mener at de har tatt over tronen fra Rosenborg, sier Christian Thye-Petersen, Jyllands-Postens sportsredaktør, til Aftenposten.

Akademiseringen med Drillo og Eggen

Apropos holdninger og synet på fotball; i den vitenskapelige artikkelen Etter Drillo? Utfordringer for vitenskapelige spillestiler i norsk fotball, skriver Arve Hjelseth at både Drillo og Rosenborg-trener Nils Arne Eggen har en vitenskapelig tilnæring til taktikk og spillestil.

Det ville være betydelig vanskeligere for en trener i et land som Danmark.

- Dansk fotballkultur tilsier at man ikke skal sette begreper og formler for noe så gloriøst som fotball, siden spillet har en del faktorer som ikke lar seg kontrollere.

- Det skal handle om noe mer; om improvisasjon der og da, den geniale pasningen, enkeltmannsprestasjoner. Oppfatningen er at det som handler om de små tilfeldigheter ikke kan gjøres om til fotballteoretiske begreper, sier Hjelseth.

I skepsisen mot teoretiseringen av fotball ligger en mer allmenn skepsis mot akademisering av et felt som intuitivt ligger et stykke unna vitenskapens rasjonelle område, skriver Hjelseth videre i artikkelen, som er publisert på idrottsforum.org.

Mange mener (…) at en vitenskapelig basert spillestil gjør vold på fotballens karakter, skriver sosiologen videre.

- Mesterne fra 92 ganske kyniske

- Vil det være umulig for et dansk landslag å spille kynisk?

- Å nei, på ingen måte. Det gjorde danskene etter å ha kommet med i 1992-EM på overtid, og til slutt vunnet hele mesterskapet. Det var et ganske kynisk lag, mener Hjelseth.

- De var saklig sett ganske grå, effektive, og arbeidssomme, ikke helt ulikt grekerne som vant i 2004. Så jeg synes danskene i dag holder den estetiske fanen litt høyre enn de har grunn til, sier Hjelseth.

Han mener videre at fotballen ikke blir noe mer høyverdig av å spille en estetisk ballbesittende variant.

- Det viktigste i dagens fotball er å vinne kamper. Så finnes det argumenter for at den danske holdningen til fotballen gjør at barn og unge får en annen type trening, enn det som følger av det norske fotballideologien som Drillo forfekter, sier Hjelseth.

Bruker tilfeldighetene til å vinne

Vitenskapeliggjøringen til Eggen og Drillo i 1990-årene ble ganske enkelt mistenkeliggjort, og blir det delvis fortsatt.

- Samtidig avviser verken Eggen eller Drillo betydningen av enkeltmannsprestasjoner, men de har en annen måte å få fram budskapet på enn en dansk trener ville hatt, forklarer han.

I artikkelen på idrottsforum beskriver han for eksempel Drillo som en mer vitenskapelig positivist. Altså; jo mer data, jo nærmere sannheten om hvordan man skal spille.

- Det som fascinerer så mye med Drillo er at han tar utgangspunkt i tilfeldighetene, og strukturerer laget slik at sjansene øker for at disse tilfeldighetene ruller din vei.

- Sånn kan ikke en dansk landslagssjef i fotball tenke - i hvert fall ikke offentlig - som for eksempel at vi i en kamp baserer oss på å slå langt mot en spiss, sier Hjelseth.

Mens Norge har orientert seg mot England i fotballsammenheng, både hva angår spillestil og klubbtilhørighet for supportere, har Danmarks fotballorientering i hovedsak sine røtter i den nederlandske totalfotballen fra 1970-årene.

En av arkitektene var Ajax og Nederland-trener Rinus Michels, med en ballbesittende stil som fordret høye tekniske kvaliteter. Barcelona er et godt eksempel på slik spillestil i dag.

Stoltheten ligger i landskampene

NTNU-forsker Hjelseth tror for øvrig ikke kampen mellom Rosenborg og København vil få vesentlig betydning for oppfatningen av styrkeforholdet mellom dansk og norsk fotball.

- Dette er riktignok en kamp både nordmenn og danske ser på med prestisje. Og en FCK-seier vil signalisere at hegemoniet definitivt er flyttet til København. Samtidig er det ikke lenge siden RBK slo ut Brøndby, som da bekreftet at RBK var den dominerende kraften i nordisk fotball.

- Jeg tror kampen om fotballhegemoniet de to landene imellom først og fremst blir avgjort gjennom landskampene. Det er der den nasjonale stoltheten ligger. FCK er ikke hele Danmarks lag, og RBK er ikke hele Norges lag, sier Hjelseth.

Hva så med kampene som venter? Tap vil nok svi klart mest for danskene: 

- Å bli slått av Norge i fotball tærer på den danske selvfølelsen. Det er nok langt verre for dansker å tape kamper mot oss, enn hvis vi taper for dem, sier historiker Finn Olstad.

- Jeg tror nøkternt sett kanskje at RBK har større muligheter til å slå FCK enn landslaget har til å vinne over Danmark i to kvalkamper. Når det gjelder landslaget, så skal vi ikke glemme at Drillo har utrettet mirakler før, sier Hjelseth.

Nettopp. Noen som husker Marseille 23. juni 1998? Straffe. Kjetil Rekdal…