I forrige uke fikk vi denne pressemeldingen fra Universitetet i Illinois: Scientists find world’s oldest fossil mushroom. Vi kastet oss rundt for å skrive artikkelen «Fant verdens eldste fossile sopp».
Forskere har nemlig funnet et 115 millioner år gammelt soppfossil nordøst i Brasil. De ga den navnet Gondwanagaricites magnificus fordi Brasil på den tiden hørte til superkontinentet Gondwana.
Men som alltid må vi jo sjekke litt først. Og vi følte oss kanskje litt lurt da vi i vårt eget arkiv fant omtale av mye eldre soppfossiler.
Prøver noen å lure oss eller er det noe vi har misforstått?
For å oppklare soppfossilforvirringen tok vi kontakt med professor Klaus Høiland ved Universitetet i Oslo. Soppforskeren kan fortelle at vi først og fremst har et språkproblem – at det er forskjell på sopp og sopp.
Fungus og mushroom
– En «mushroom» er stort sett en sopp med hatt og stilk – en sopp med fruktlegeme, forklarer Høiland.
Men soppriket er mye, mye større enn bare disse. På engelsk er det betegnelsen «fungus» som angir at en organisme tilhører soppriket. Vi kaller dem sopp uansett.
Det norske språket har ikke et eget ord for sopp med hatt og stilk som skiller disse fra for eksempel den nevnte tortotubusen. Den var ikke mer enn et nettverk av tynne, tynne tråder i bakken.
Hatten passer. Dette 115 millioner år gamle fossilet er definitivt en mushroom-sopp. (Foto: Jared Thomas. Tegning: Danielle Ruffatto)
Høiland og hans forskerkollegaer har selvfølgelig ingen problemer med å holde orden på dette. Nå skjønner vi også tegningen:
Forskere har nå funnet verdens hittil eldste fossil av en sopp med hatt og stilk.
Det finnes eldre fossiler av sopper uten disse kjennetegnene.
Skulle gjerne hatt flere
Det finnes ikke mange soppfossiler. Derfor er det nye funnet en gladnyhet i soppforskermiljøet.
– De fleste sopper [med hatt og stilk] vokser opp og blir borte i løpet av bare noen dager, sier paleontolog Sam Heads ved Universitetet i Illinois.
Han er en av forskerne som i forrige uke presenterte funnet av 115 millioneråringen.
– Sjansen for at den skulle være der er helt mikroskopisk, sier han i pressemeldingen.
Annonse
Det tar nemlig mye mer enn noen dager å bli et fossil. Og derfor kan soppforskerne kaste misunnelige blikk på for eksempel zoologer og botanikere.
– Soppfossiler er veldig sjeldne. Rett og slett fordi soppvev stort sett er bløtvev, sier Klaus Høiland til forskning.no.
– Alle har sett hvor fort en sjampinjong går i forråtnelse. Den blir veldig fort angrepet av insekter og bakterier og brytes veldig fort ned.
Gondwanagaricites magnificus må ha hatt flaks som har havnet i omgivelser som har tatt vare på de bløte delene.
Høiland skulle gjerne hatt mer fossilflaks.
– Å, ja. Vi skulle hatt mange flere fossiler. Med sporer og det ene og det andre. Det er en av tingene vi sliter med: Å vite hvor gamle soppene er, sier han.
For når oppsto de organismene som i dag utgjør soppriket?
Plutselig ble soppene mye eldre
De 440 millioner årene vi skrev om i fjor, blir barnemat sammenlignet med resultatene fra en studie som ble publisert i april i år.
Professor emeritus Stefan Bengtson ved Naturhistoriska riksmuseet i Sverige ledet en gruppe forskere som hevder at de først sopplignende skapningene fantes for mer enn to milliarder år siden.
Røntgenbilde av en lavaboble med fossiler forskerne tror er sopp. Bobla er 0,8 millimeter i diameter. (Foto: Stefan Bengtson, Naturhistoriska riksmuseet)
De har finstudert mikroskopiske fossiler fra Sør-Afrika og konkluderer med at sopplignende organismer må ha oppstått for mellom 2,2 milliarder og 2,4 milliarder år siden. Helt skråsikre er de ikke, og de tar visse forbehold.
– De argumenterer godt for at det kan være sopp, sier Høiland.
Annonse
Men ikke med hatt og stilk, selvfølgelig. Det tar tid å utvikle slike særegenheter.
– Et utviklet fruktlegeme krever en viss evolusjon. Det har ikke oppstått der og da.
Nå vet vi at de i hvert fall er 115 millioner år gamle.
