Opp gjennom årene har det vært en god del diskusjon om hvilken levende skapning som er verdens største. Nå er vitenskapen sånn noenlunde sikker på at det er en sopp som stikker av med seieren.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Konkurransen var imidlertid hard, og soppen måtte danke ut to mektige tungvektere på vei opp på pallen.
Trær på topp
General Sherman-treet i Sierra Nevada i California toppet en stund lista over gedigne skapninger. Det gigantiske Sequoiatreet er over 75 meter høyt, veier 1 400 tonn, og har en diameter på over sju meter ved rota.
Men størst konkurranse fikk nok soppen fra en 6 600 tonn tung aspeskog i Utah. Hele skogen har nemlig vist seg å være stiklinger fra det samme treet, og defineres dermed som samme organisme.
Svær amerikaner
I dag er det den amerikanske honningsoppen som har veltet seg opp på førsteplassen. Armillaria ostoyae lever herrens glade dager på trerøtter i Blue Mountain-området i Oregon, og dekker et område på omtrent ti kvadratkilometer, eller 1 600 fotballbaner, om man vil.
"Hvor er jeg nå?"
- Det er snakk om én eneste organisme, som begynte som en spore og har vokst seg utover som ei plante, sier dr Catherine Parks fra United States Department of Agriculture. Forskerne tror soppen er mellom 2 000 og 8 500 år gammel.
Underjordisk nettverk
Dette dreier seg så klart ikke om noen fantastisk stor hatt som ruver over de amerikanske skoger. Soppenes kropp består nemlig av tynne tråder, som i dette tilfellet strekker seg som et digert nett nede i skogbunnen.
Forskerne kunne grave opp sopptråder i den ene enden av skogen, bare for å finne igjen en annen del av nettverket i den andre. Og det var soppen selv som bekreftet at det var snakk om samme vesen.
- Soppen klarer å kjenne igjen sine egne tråder, forteller Parks. Når man lar to prøver vokse videre i samme skål, viser soppens reaksjoner om den har møtt en fremmed sopp, eller bare seg selv.
Forskningen på soppen utfordrer de tradisjonelle oppfatningene av hva et individ virkelig er, og kan øke forståelsen for økosystemene, mener forskerne.
