Når du har drukket en lettbrus, og den skal ut igjen, ender restene av søtemiddelet sannsynligvis i spillvann.

Det konstaterer en ny screening foretatt i de nordiske landene, blant annet av Aarhus universitet. Undersøkelsen viser at spillvannet fra renseanlegg inneholder søtstoffene aspartam, sukralose og cyklamat, og det finnes ingen regler for hvor mye anleggene kan slippe ut.

– De fleste søtemidlene blir oppløst i vannet og slipper lett gjennom anleggene, sier Jakob Strand, som er seniorforsker i økotoksikologi ved Aarhus universitet. Han var ikke med på å utføre screeningen.

Grunnen til at dette ikke er regulert, er at man ikke har kunnet bevise at søtstoffene har noen effekt på miljøet.

– Man har ikke kunnet konstatere noen akutte effekter når disse stoffene ender i miljøet. Men man vet ikke så mye om langtidseffektene, sier Susanne Boutrup, som er sjefskonsulent ved Nationalt Center for Miljø og Energi ved Aarhus universitet.

Kreps blir hyperaktive og sultne

Men Jakob Strand mener søtstoffene kan endre dyrenes atferd.

– Det finnes en svensk undersøkelse hvor man har oppdaget at kreps blir mer sultne og leter etter mat når det er søtemidler i vannet. Krepsene kunne nemlig smake at vannet var søtt, sier han.

Strand mener søtstoffene også kan ha en effekt på andre dyr. Og det er effekter man ikke fanger i undersøkelser av biologiske skader.

– Det er ikke umulig at det har en effekt på fisk. Det kan være at endringen av vannets smak kan forvirre fiskene, slik at de ikke kan finne veien til ynglestedene sine, sier han.

Alternativer på vei

I slutten av 2011 ble planten stevia godkjent til bruk i matvarer i Danmark. Forbindelser i bladene til denne planten er 450 ganger søtere enn sukker. Per Bendix Jeppesen, som er førsteamanuensis på Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus universitet og ekspert på søtemidler, mener flere og flere produkter vil ta i bruk disse naturlige stoffene.

– Det har tatt litt tid, men nå finnes det både yoghurt, is og sjokolade som bruker stevia, og i fremtiden kommer det mange flere. Det vet vi fra andre land som Frankrike og Sveits, som godkjente planten flere år før Danmark, sier Jeppesen.

Han tror ikke stevia vil gi noen miljøproblemer.

– Planten forekommer jo naturlig. Aspartam, sukralose og cyklamat er derimot syntetiske stoffer, sier han.

Ftalater slipper også igjennom

Ftalatet DEHP, som brukes til å mykgjøre plast, slipper også gjennom renseanleggene. EU har imidlertid etablert grenseverdier.

Den høyeste konsentrasjonen man fant i dansk spillvann var på 6 mikrogram per liter, og kravet er maksimum 1,3 mikrogram per liter. Biolog Jakob Strand påpeker imidlertid at det blir fortynnet mange ganger i vannet ute i miljøet.

– Som en tommelfingerregel skal man regne med at det blir fortynnet minimum med faktor ti, altså at konsentrasjonen blir ti ganger mindre, sier Jakob Strand.

Han tror likevel at syntetiske stoffer i naturen kan skape problemer.

– Ftalater kan virke hormonforstyrrende, og de kommer ikke bare fra renseanlegg. De finnes også i maling og i plastsøppel, som kan ende i vannet. Dessuten kan det finnes samspill mellom forskjellige stoffer som man sjelden undersøker, sier han.

Han tror miljøkrav og anbefalinger i fremtiden vil endre seg i takt med at vi få mer kunnskap på området.

Referanse:

Selected Plasticisers and Additional Sweeteners in the Nordic Environment

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.