Når du går på butikken og kjøper en flaske sjampo, står det en detaljert innholdsfortegnelse over innholdet i sjampoen.

Men hva ble plastflasken laget av?

Det er det ingen som vet, ifølge Bethanie Carney Almroth, professor i toksikologi ved Göteborgs Universitet.

Kjemikalier kommer også fra bruk

Almroth og kolleger samlet inn resirkulerte plastpellets, råstoff som brukes til å lage plastprodukter, fra 13 ulike land i Afrika, Asia, Sør-Amerika og Øst Europa.

Hvor den resirkulerte plasten opprinnelig kom fra vet de ikke. Det kan ha vært lokalt innsamlet plast, eller det kan ha kommet fra den internasjonale søppelindustrien der land kjøper og selger plastavfall. Almroth tror ikke resultatene ville vært annerledes dersom de hadde samlet pellets fra andre land.

Pelletsene var av såkalt polyethylene, som er den vanligste plasttypen. Den brukes for eksempel til å lage emballasje, flasker og poser.

Totalt fant forskerne at plasten inneholdt 491 ulike kjemikalier, mange av dem kjente giftige kjemikalier. De fant i tillegg spor etter 170 kjemikalier som de ikke klarte å identifisere sikkert. Studien ble nylig publisert i tidsskriftet ScienceDirect.

Noen av kjemikaliene ble tilsatt plasten da den en gang ble laget for første gang.

Men en stor andel av dem, for eksempel de fra plantevernmidler og legemidler, kommer fra det plasten har vært emballasje for. Dette har altså kommet inn i plasten da den ble brukt, og blir med videre til et eventuelt resirkulert produkt.

– Det kan rett og slett være farlig å jobbe med resirkulering av plast, man kan bli forgiftet av kjemikalier, sier Almroth.

– Og i neste ledd så kan vi som bruker den resirkulerte plasten få dette i oss, hvis den brukes i for eksempel flasker, eller leker til barn.

16.000 tilsatte stoffer

Problemet med den resirkulerte plasten, starter med hvordan vi lager plast i utgangspunktet.

Almroth viser til prosjektet PlastChem som ledes av toksikolog Martin Wagner ved NTNU. Forskerne i prosjektet skal lage en kunnskapsoversikt over stoffer i plast som er skadelige for helsa og miljøet.

Den endelige rapporten kommer først i januar neste år, men Wagner har presentert noen foreløpige funn. Forskerne har identifisert over 16.000 kjemikalier brukt i plastproduksjon. Over 4.000 av dem, altså 25 prosent, er klassifisert som farlige.

Det betyr ikke at de resterende 12.000 kjemikaliene er greie å bruke. De fleste av dem har vi ikke gode data på. Ingen plastkjemikalier er klassifisert som «trygge», ifølge Wagner.

LES OGSÅ

Folk vil ikke ha plast rundt maten. Slik kan forskerne løse det.

Dårligere plast

Ifølge Almroth har plastprodusentene og industrien solgt inn resirkulering som en løsning på plastproblemet i flere tiår.

– Det har vært en PR-kampanje på dette, der målet var at man skulle få produsere mer, selv om man visste at det ikke var bra, hevder hun.

Resirkulert plast er dårligere enn ny plast, ifølge Almroth. Ofte må det legges til ny plast for at nye produkter skal holde mål, og det er en kjensgjerning at det er vanskelig å sikre kvaliteten på resirkulert plast.

Almroth snakker med forskning.no på telefon fra Nairobi, hovedstaden i Kenya. Her foregår i skrivende stund det tredje møtet i regi av FN for å utvikle en internasjonal og juridisk bindene avtale for å stanse plastforurensning. Målet ble vedtatt i 2022, og avtalen skal foreligge i 2024.

Sammen med over 30 andre forskere på feltet er Almroth på plass for å sørge for at vitenskapen ligger til grunn for forhandlingene.

Ikke overraskende funn

Ved FHIs avdeling for mattrygghet jobber forskere med å undersøke hva vi blir utsatt for av miljøgifter og hva det har å si for helsa vår.

Forskere her publiserte nylig en studie som viste at norske barn og unge hadde høyere nivåer av BPA og PFAS enn det som anses trygt. BPA brukes i plastproduksjon og er blant annet å finne i drikkeflasker og matbokser av plast. PFAS brukes for å gjøre at produkter frastøter for eksempel vann, olje eller varme.

Dorte Herzke er en av forskerne som jobber med plast ved FHI. Hun mener studien på resirkulert plast er god, men påpeker at den ikke er representativ.

– Den tar for seg 28 prøver av resirkulert plast produsert sør i verden. Det betyr at dette er stikkprøver som ikke sier noe om resirkulert plast generelt, sier hun.

Studien representerer ikke helt norske forhold, mener Herzke.

– Det er bra at plast resirkuleres, og vi har strenge regler i Norge for hva resirkulert plast kan brukes til.

Funnene er ellers som forventet, mener forskeren.

– Funnene er ikke overaskende i de hele tatt og man må regne med at det er et mangfold av kjente og ukjente kjemikalier til stede i resirkulert plast.

Herzke har tro på at noe vil komme ut av forhandlingene om en plastavtale i Nairobi.

– Noe må gjøres, og mange deltakerland er veldig engasjerte. Men dette er en lang prosess, og det er en lang vei igjen å gå til en bindende avtale er på plass. I likhet med andre slike avtaler kan vi ikke vente lenger på at problemet løser seg selv.

Like regler for ny og gjenvunnet plast

Anne Line Filtvedt er seksjonsleder for kjemikalieseksjonen i Miljødirektoratet. Hun henviser til regjeringens handlingsplan for en giftfri hverdag. Under punktet 4.3 Farlege stoff i plast har regjeringen to mål – å skaffe mer kunnskap om farlige stoffer i plast, og fremme forslag om regulering av bruken.

Filtvedt vil ikke kommentere selve studien, men henviser som Herzke til strengt norsk regelverk.

– Når det gjelder for eksempel matemballasje og leker så er innhold av kjemikalier i disse produktgruppene strengt regulert gjennom egne regelverk som skal sikre trygge produkter, sier Filtvedt.

– Regelverkene stiller samme krav til innhold av kjemikalier uavhengig av om produktene er fremstilt av primær eller gjenvunnet plast.

LES OGSÅ:

Vi vet svært lite om de kjemiske stoffene vi bruker til daglig, mener forskere

Sugerør og kopper i papir er kanskje ikke så miljøvennlige likevel

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!