Forbrukerne er blitt negative til at mat pakkes i plast.

I Frankrike har det blitt forbudt med plastemballasje for grønnsaker. En rekke undersøkelser viser at forbrukere i mange land vil ha mindre plast rundt maten, også i Norge.

Men det er ikke enkelt å erstatte plast.

– Det vi er bekymret for, er at ikke alt i plasten brytes ned. Hvis vi kan erstatte denne delen av plasten med andre materialer, så er det en løsning. Det jobber jeg med, sier forsker Nusrat Sharmin ved matforskningsinstituttet Nofima på Ås.

Hun er derfor på jakt etter materialer som ikke blir spist eller brukt til noe annet. Nå jobber hun med fiskeskjell.

– Det spiser vi ikke, heller ikke fiskebeina og mye av skinnet, sier hun til forskning.no.

LES OGSÅ

Nikotin fra bare én sigarett blokkerer østrogen i kvinnehjernen

Fra fiskeskjell til plast

Fiskeskjell inneholder proteinet kollagen. Det lager Sharmin gelatin av. Gelatin kan brukes til å lage plast.

– Gelatinen fra fiskerestene har ikke like gode egenskaper som annen gelatin på markedet. Så jeg jobber med å gjøre den bedre, sier Sharmin.

Om forskeren lykkes, vil allikevel ikke fiskeskjell-plasten kunne brukes på alle matvarer.

– Den vil nok passe bedre for noe mat, og ikke for andre. Vi prøver ut på ost og frukt. Jeg tror fiskeplasten kan passe godt til laks.

Ofte tar hun utgangspunkt i matvaren.

Brukte tre måneder på plastfilm

– Vi kan for eksempel se på hva jordbær trenger av emballasje og så lage plast med akkurat de egenskapene disse bærene trenger.

Nå er hun i starten av forskningsprosjektet. Hun har strevd med å lage film av fiskegelatinen. Det er plastfilm av typen vi har hjemme i kjøkkenskuffen, som vi legger over mat.

– I tre måneder jobbet jeg med å lage film, men fikk det ikke til. Så endret vi på metoden, og da klarte jeg det.

– 80 prosent av forsøkene våre ender i fiasko. Det er bare sånn det er å forske på materialer. Men de 20 prosentene som virker, tar vi videre.

Rosmarin og tang til bioplast

Sharmin er utdannet material-ingeniør. Det handler om å forstå materialer – hvordan de er satt sammen og hva du kan bruke dem til.

Hun jobber også med andre materialer, som kanskje kan brukes i plast, som rosmarin og tang.

– Tang er billig og har gode egenskaper. Og vi har en veldig lang kyst i Norge, som er full av tang.

Forskerne tørker tangen, maler den opp, legger den i ulike kjemiske oppløsninger, kjører den gjennom ulike maskiner og mikser den med andre materialer.

– Dette er bra for sirkulærøkonomien. Nå skal vi jo bruke alt, sier Sharmin.

Tilbake til papp og papir

Det foregår mye forskning verden over på ulike materialer som kan brukes til å lage bioplast. Nusrat Sharmin satser på fisk, urter og tang. Andre forskere jobber med cellulose, mais eller sukker. Andre igjen jobber med kjemikalier som bryter ned plast bedre eller mikrober som spiser den opp.

Kloce Dongfang Li ved Nofima forsker på papp og papir. Men det er ikke lett å oppveie plastens gode egenskaper. For det handler også om å unngå svinn.

– Plast gir god barriere mot oksygen og fuktighet, sier Li.

I butikken får du ofte kjøpt kjøtt og fisk som ligger i plastskål dekket av plastfilm. I pakken er det lagt inn en gass som hemmer uønskede bakteriene og stenger oksygen ute. Gassen øker også holdbarheten.

– Men det er mulig å erstatte plast med emballasje av papp og papir på noen matvarer, sier Li.

Papp pluss kjøleskap gir god holdbarhet

Hvilken emballasje som fungerer best, handler om matvaren.

– Ta agurk, for eksempel. En agurk som er pakket i plast, holder seg i to uker. Uten innpakning holder den i et par dager, sier Li.

Kjøleskapet kan være redningen.

– Emballasje av papp og papir har kanskje ikke samme gode egenskaper som plast, men riktig temperatur i kjøleskapet gjør at holdbarheten på noen matvarer kan bli like lang, sier Li.

Papir og papp fungerer best på frukt og grønnsaker, fordi de ikke inneholder mye vann på overflaten.

På Nofima gjorde de et forsøk på tomater.

– Om vi oppbevarer tomatene i kjøleskapet, trenger vi ikke plast i det hele tatt, sier Li.

LES OGSÅ

Slik kan sjefen holde de ansattes motivasjon oppe på hjemme­kontoret

Papp pluss plast er et problem

Han synes plast er et godt alternativ, så lenge den blir resirkulert og brukt på nytt.

I Norge gjenvinnes bare 30 prosent av plastemballasjen. Cirka 540.000 tonn plast blir kastet hvert år. Det er i snitt 101 kilo på hver av oss, ifølge Handelens miljøfond.

Men mye av emballasjen er en blanding av plast og papir. Og det skaper problemer. Pappkoppene vi drikker kaffe av, for eksempel. Koppene er laget av papp, men har en tynn film inni som er barrieren mot væsken.

– Det er en utfordring å resirkulere pappkoppene. I dag er det ikke mulig. De klarer ikke å skille plasten fra papiret, og da må det brennes, sier Li.

Sopp er best i papir

I et nytt prosjekt som Li jobber med, forsøker de å lage plastfilm som kan tas av pappen.

– Da kan vi skille pappen fra plasten hjemme, før vi kaster den. Men det avhenger av at forbrukerne er villig til å gjøre jobben, sier Li.

Han jobber også med kylling, grønnsaker og sopp.

Mange butikker har papirpose til sopp i løsvekt, men om du kjøper ferdig oppskåret sopp, er den pakket i plastskåler med plastlokk.

Li og kollegaene undersøkte om det er like greit å pakke i papirskål. Og det var det.

– Men fortsatt med plastfilm over, sånn at kundene kan se varen de kjøper og soppen ikke tørker ut så raskt, sier han.

Plast som ser ut som papir

Spørsmålet om plast eller papir handler ikke bare om butikkene. Kloce Dongfang Li forsker på hele matkjeden, både med dem som lager emballasjen, dem som produserer maten og dem som selger den.

I Coop har de for eksempel laget en egen emballasjestrategi. Den handler om å få ned bruken av plast og heller bruke resirkulerbar emballasje. De har kommet et godt stykke på vei, ifølge Knut Lutnæs i kommunikasjonsavdelingen hos Coop.

Coop har også emballasje som ser ut som papir, men er laget av plast.

Flere produsenter lager denne type plast. Det kan forvirre forbrukerne.

– Vi er selvsagt åpne for at ikke alle emballasjeløsninger er optimale, skriver Knut Lutnæs hos Coop i en epost.

– Vi understreker at denne emballasjen er merket korrekt. I dette tilfellet med «sorteres som plast». Vi har tillit til at kundene kildesorterer i tråd med merkingen, skriver Lutnæs.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Hva skjer med plast som kastes eller resirkuleres?

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?