Det kalles ofte for cocktaileffekten.

Vi får ikke i oss en og en kjemikalie. Vi får i oss en hel masse samtidig. I det siste har det også vært økt fokus på mengden mikroplast som stadig flere studier avdekker at vi får i oss.

Og vi vet ikke helt effekten av hvordan alt dette virker sammen.

I en ny studie har forskere i Storbritannia sett på hva som skjer når mikroplast, som er overalt, kombineres med evighetskjemikaliene PFAS, som også er å finne overalt.

Resultatet var kanskje ikke så overraskende.

Kombinasjonen av PFAS og mikroplast var giftigere og dermed farligere.

Vannloppene som ble utsatt for denne kombinasjonen, hadde lavere fødselsrater og opplevde utviklingsproblemer som utsatt seksuell modenhet og hemmet vekst.

Ikke mye forsket på

Mikroplast er bitte små biter av plast som er alt fra så små at du ikke kan se dem og opptil 5 millimeter store. De er enten laget som mikroplast, eller de er resultatet av slitasje og nedbryting av andre plastprodukter, for eksempel klær, bildekk eller kunstgressbaner.

PFAS kalles evighetskjemikalier fordi har de første kommet så blir de. I kroppen og naturen. Det er godt kjent at stoffene – som kommer i over 10.000 ulike varianter – kan være helseskadelige. Flere av dem er forbudt, og Norge ønsker å forby dem alle. De forstyrrer blant annet immunforsvaret vårt, kan skade fosterutviklingen og føre til kreft.

Det forskes sjelden på PFAS og mikroplast i kombinasjon, ifølge avisa The Guardian, som har skrevet om den nye studien. Dette til tross for at mennesker konstant er utsatt for dem begge.

Det er også livet i ferskvann, siden PFAS og mikroplast gjerne havner her, skriver forskerne bak den nye studien.

Vannloppene sleit

Vannlopper er spesielt egnet til å studere effekten av forurensning og kjemikalier, blant annet fordi de er så sensitive for endringer.

Noen vannlopper ble utsatt for PET-plast – en vanlig type plast som brukes til å lage for eksempel syntetiske klær og flasker.

Andre ble utsatt for PFOS og PFOA. Vi vet etter hvert mye om hvor farlige disse to PFAS-ene er, og de er også delvis forbudt i Norge og EU.

Og så var det altså noen som ble utsatt for PET, PFOS og PFOA. Det var dem det gikk dårligst med.

Ifølge forskerne skyldes 40 prosent av den økte giftigheten noe som skjer i samspillet mellom stoffene, som altså gjør dem mer farlige.

Forskerne sammenlignet dessuten effekten på vannlopper som hadde vært utsatt for forurensning tidligere og vannlopper som aldri hadde vært utsatt for forurensning.

Hadde vannloppene vært utsatt for forurensning, gikk det enda litt dårligere med dem.

Kritisk å forstå effekten av blanding

Økningen i giftighet som er observert i studien, «understreker det kritiske behovet for å forstå virkningene av kjemiske blandinger på dyreliv og menneskers helse», skriver forskerne.

De mener dette også bør inn i vurderingene og reguleringen av kjemiske stoffer og blandinger. Kunstig intelligens vil kunne gjøre det mulig å avdekke komplekse interaksjoner mellom kjemiske blandinger og eventuelle effekter av dette, mener forskerne og slår fast at:

«Revisjon av utdaterte metoder for vurdering av toksisitet er både mulig og absolutt nødvendig.»

Alt vi ikke vet 

– Studiens resultater er ikke særlig overraskende, sier Natascha Schmidt.

Hun forsker på mikroplast og miljøgifter ved forskningsinstituttet NILU.

Vi vet etter hvert en del om cocktaileffekten, ifølge Schmidt. Kjemikalier i kombinasjon er ofte giftigere enn dersom de testes hver for seg.

– Men å forske på kombinasjonen mikroplast og kjemikalier er ganske nytt, sier Schmidt.

– Det er mye vi ikke vet om samspillet mellom mikroplast og kjemikalier.

Som større plastprodukter, så inneholder også mikroplast en hel masse kjemikalier. Noen er tilsatt med vilje, andre oppstår i løpet av prosessen.

Forskere har funnet over 16.000 kjemikalier som brukes i plast. En fjerdedel av dem kan være skadelige for helsa og miljøet, mange av dem vet vi ikke noe om.

Vi vet heller ikke så mye om hva mikroplasten gjør med dyra eller kroppene våre.

Metodene for å studere forekomst og effekt av mikroplast i menneskekropper er for dårlige, sa Dorte Herzke fra FHI til forskning.no tidligere i år.

Hva med kjemikaliene i mikroplasten?

Schmidt fra NILU savner informasjon om kjemikaliene i mikroplasten som ble benyttet i den nye studien.

– Det blir da umulig å si hvorvidt effekten de finner, kommer fra mikroplasten i seg selv – hvis magen er full av mikroplast, så spiser man mindre og får dårligere helse, eller om det handler om at kjemikaliene fra mikroplasten interagerer med PFAS-ene.

Hun mener likevel studiens design gjør den egnet til å si noe om effekten av miljøgifter og mikroplast i ferskvann. Både nivåene av PFAS som er brukt og typen mikroplast, speiler det som er å finne i ferskvann rundt omkring.

– Dyrelivet utsettes for en blanding av kjemikalier og ulike typer forurensning, så det å studere blandingseffekter er avgjørende for en bedre forståelse av effekten av disse giftene, sier Schmidt.

Mennesker blir så klart også utsatt for dette.

– Men vi kan ikke slutte fra resultatene av denne studien til oss mennesker, påpeker hun.

LES OGSÅ

De som hadde mye miljøgifter i blodet, fikk menstruasjon tidligere

Forskere finner mikroplast i kroppene våre, men er studiene gode nok?

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev