Dagros gir biogass

Gårdsbasert biogassproduksjon er oppskriften for at Dagros og andre norske husdyr skal få bedre balanse i eget klimaregnskap.

Publisert
Kuer på beite. (Foto: Jon Schärer)
Kuer på beite. (Foto: Jon Schärer)

Det er stor interesse for å bygge mindre anlegg i landbruket, men i vannkraftlandet Norge er utfordringen å få husdyrgjødsel til å bli konkurransedyktig energi.

Gjennom Stortingsmelding 39 er målet at 30 prosent av husdyrgjødsla skal gjennom biogassreaktorer for å redusere utslippene av klimagassene metan og lystgass. I dag er fem anlegg i drift, mens nærmere 30 er i gang med konkrete forprosjekter.

Lav energipris

– Norge har en lav energipris, og det er vanskeligere å få lønnsomhet i biogass enn ved bruk av flis som energi. Derfor har vi sammen med både Bioforsk og UMB satt i gang prosjekter for å se om vi kan forbedre lønnsomheten i eksisterende anlegg.

Det sier Øyvind Halvorsen som leder Bioenergiprogrammet i Innovasjon Norge.

– Den tradisjonelle teknologien blir for dyr i forhold til norsk energi. Det kan fungere i andre land, som for eksempel Tyskland, der de får 1,40–1,60 kroner per kilowatt.

– I Rogaland er det antydet at en kan betale 20 til 30 øre per kWh rågass inn på gassnettet, mens produksjonskostnaden på biogass ligger på minst 50 øre. Dermed har vi en stor utfordring med å få lønnsomhet i mindre anlegg, sier Halvorsen.

Offentlige anlegg

Ut fra dagens forhold ser det ut som biogass er mest aktuelt på gårder som har bruk for egen varme, for eksempel til smågrisproduksjon, eller som får til gode lokale avtaler for levering av varme.

De fleste etablerte anlegg er på videregående skoler eller andre større anlegg. Et av de er Åna Kretsfengsel i Rogaland som også er en av landets største gårder, der blant annet gjødsel fra gris og storfe går inn i produksjonen av biogass.

Anlegget har vært i drift i ti år, og et forskningsrådsprosjekt herfra har gitt både driftsdata og resultater som er et godt grunnlag å bygge videre på for andre.

Forsker Anne-Kristin Løes fra Bioforsk Økologisk ledet Studiedager i biogass på Værnes i november 2011, der resultatene fra flere anlegg ble presentert.

Tilsvarende samlinger for biovarme har gitt gode resultater tidligere, og hun mener det er viktig at de som har planer om å etablere seg både får kunnskap og et nettverk før de tar skrittet fullt ut. Det er mange typer anlegg og teknologi å forholde seg til.

Flere typer anlegg

Biogassanlegget ved Tomb videregående skole er det andre gårdsbaserte biogassanlegget som er kommet i regelmessig drift i Norge. (Foto: Øyvind Halvorsen)
Biogassanlegget ved Tomb videregående skole er det andre gårdsbaserte biogassanlegget som er kommet i regelmessig drift i Norge. (Foto: Øyvind Halvorsen)

– Etter en del startutfordringer er anlegget på Tomb videregående skole i Østfold i god produksjon, der både storfegjødsel og matavfall er substrat. Energien herfra brukes til varme i internat og undervisningsbygg, sier Løes.

Bioforsk Økologisk på Tingvoll gard i Møre og Romsdal etablerte i fjor eget biogassanlegg der storfegjødsel er viktigste substrat. I tillegg skal det brukes biprodukter fra fiskeolje, og de har flere forskningsprosjekter.

Et ferskt prosjekt vil dokumentere gassutbytte og prosesser og gi erfaringer fra et fullskala biogassanlegg under norske forhold . I tillegg et det satt i gang et prosjekt om hvordan bioresten påvirker jorda når den brukes som gjødsel.

Billig avfall

Også Løes er klar på at det må bli bedre inntjening før biogass kan bli et reelt alternativ i landbruket.

– For å få lønnsomhet i Norge er vi avhengig av å få tak i billig avfall, og eventuelt få betalt for det. Ved anlegget på Tingvoll får vi inn fiskefett fra fiskeolje, men vi bruker kun husdyrgjødsel nå i oppstartsfasen.

– Men vi har to reaktorer, og skal bruke en til blanding av husdyrgjødsel og fiskeavfall og den andre kun til husdyrgjødsel. Det vil gi interessante muligheter for forskning, for i praksis er det få anlegg som kun kjøres på husdyrgjødsel, sier Løes.

Biorest

Restproduktet etter utvinning av biogass kalles biorest, og kan erstatte bruk av kunstgjødsel og husdyrgjødsel i landbruket. Dette er spesielt interessant der anleggene baserer seg på matavfall, og ligger i nærheten av jordbruksareal med dårlig tilgang på husdyrgjødsel.

I tillegg til bedre lønnsomhet, mener Løes det gjenstår en del forskning for å tilpasse ulike teknologier til mindre anlegg, tilpasset strukturen i norsk landbruk. Samtidig er hun opptatt av sikkerheten ved anleggene.

– Noe som gjorde stort inntrykk under samlinga var en presentasjon som viste bilder fra et anlegg i Tyskland som hadde eksplodert, med omfattende skader og et dødsfall til følge. Det er sterke krefter i sving, så en må vite hva en driver med og hvilke faremomenter som finnes.

– Det er viktig at en tredjepart kommer inn og kontrollerer anleggene før de setter i gang for fullt. Direktoratet for sikkerhet og beredskap utarbeider for tiden retningslinjer for å ivareta sikkerheten ved gårdsbaserte biogassanlegg, sier Løes.