Hvordan klarer oljetilsølte fugler seg etter at de har blitt vasket? Det finnes lite forskning på dette, og det som finnes er gammelt.

Dermed er det vanskelig å gjøre de etiske vurderingene i forbindelse med oljesølet fra “Full City”, som havarerte ved Såstein i Langesund i Telemark natt til fredag.

Er det best å avlive de tilsølte fuglene, eller skal man forsøke å redde dem?

Velter er ikke forsker, men er hentet til Norge av WWF, for å gi råd om arbeidet med rehabilitering av fugler som har blitt tilgriset av oljen fra bulkbåten.

Han har et annet syn på rehabilitering av sjøfugl enn Tycho Anker-Nilssen fra Norsk institutt for naturforskning, men de er enige om noen ting:

Rehabilitering av fugl bør være en automatisk del av den nasjonale beredskapen for oljesøl, noe det ikke er i dag. Og kompetanse om denne typen rehabilitering er viktig.

Fra skyting til vasking

I helga ble tilgriset sjøfugl skutt av viltnemnda i Bamble. Dette utløste protester fra dyre- og naturvernere, blant annet fra WWF. Myndighetene snudde i saken, og arbeidet med å fange inn oljeskadd fugl med tanke på rehabilitering ble satt i gang.

Vaskinga foregår nå på havneterminalen i Langesund. Her samarbeider WWF-Norge, Norges Naturvernforbund avdeling Østfold, Norsk Ornitologisk Forening og Direktoratet for Naturforvaltning ved Fylkesmannen i Telemark. Statens Naturoppsyn er ute for å finne fugl som kan bringes til terminalen.

Diskusjonen om rehabiliteringen av de tilsølte sjøfuglene blusset opp etter at Aftenposten skrev en sak om at fagfolk rister på hodet av vaskinga. Avisa intervjuet Anker-Nilssen som er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han ble sitert på at man ikke kan regne med å redde mer enn 10-15 prosent av de fuglene man vasker, og at antallet tilgrisede fugler ikke utgjør noen trussel for ærfuglbestanden i Skagerrak foreløpig. Forskeren mener selv at avisa fremstilte hans utsagn på en unyansert måte.

- Vasking er veldig aktuelt i de tilfellene der det er biologisk nødvendig å redde så mange individer som mulig. Da må hensynet til det man påfører individet av ekstra plager vike, for å få vasket så mange som mulig, sier Anker-Nilssen til forskning.no.

- Men for bestander hvor de røde varsellampene ikke blinker like sterkt, må etiske hensyn tas med i vurderingen, og her bør det dyrevernmessige kunne vektes på en annen måte, sier han.

- Begrenset kunnskap

WWF-Norge er ikke enig i at bare én av ti fugler som vaskes kan reddes.

- I Norge har vi begrenset kunnskap og kompetanse om rehabilitering av sjøfugl. I utlandet jobber man mye med dette. Vi har hentet inn tre internasjonale eksperter, og deres erfaring er at de har opp mot 80 prosents overlevelse, sier Nina Jensen som leder naturvernavdelingen i WWF-Norge.

Hun er til stede ved rehabiliseringssenteret i Langesund og mener det er viktig å vurdere hvilken kompetanse man har for å utføre jobben.

- Problemet er mangel på kunnskap. Mange av fuglene vi får inn til senteret må avlives, for eksempel fordi de har fått i seg for mye olje. Fagfolk vurderer fuglenes tilstand når de kommer inn. Av de som rehabiliteres vil åtte av ti kunne overleve, sier Jensen.

Hun får støtte fra Velter fra det belgiske rehabiliteringssenteret for oljetilsølte fugler.

- Gammel forskning

- Dette med at ni av ti vaskede fugler dør uansett, er basert på gammel forskning, sier Velter.

Han forteller at den siste vitenskapelige publikasjonen på feltet er nesten 20 år gammel. Fugler som vaskes etter oljesøl ringmerkes, og denne studien fant at over 80 prosent av fuglene ble funnet døde innen et par måneder etter vaskingen.

- Men fuglene som faktisk overlevde hadde normal forventet levealder, og levde i 5-6 år etterpå, sier han, fra en båt like ved den havarerte ”Full City”.

Venter vektlegger at mye har skjedd innen rehabilitering av dyr siden den gang.

- På den tiden var det mange som ville hjelpe selv om de ikke hadde vitenskapelig eller medisinsk kunnskap. Nå har vi vitenskapelig kunnskap, og vi har hjelp fra veterinærer. Rehabiliteringen har blitt mye bedre, sier han.

- Nå finner vi stadig flere av de ringmerkede rehabiliterte fuglene flere år seinere, istedenfor et par måneder seinere. Og vi finner ikke så mange fugler i løpet av de to første månedene etter at de er sluppet fri.

Kommende forskning

Venter forteller at han samarbeider med det belgiske Research Institute for Nature and Forest (INBO) og nederlandske Institute for Sea Research (NIOS) i forbindelse med en ny studie på feltet.

Studien tar for seg alle gjenfunne ringer fra Storbritannia, Nederland og Belgia de siste 15-20 årene.

Resultatene er ikke publisert enda. Velter opplyser at deler av dataene skal presenteres i Tallin seinere i år, i forbindelse med en internasjonal konferanse om effekten fra olje på dyreliv.

- Vi er ikke myke folk som vil gjøre alt for å holde en fugl i live. Vi velger bare de fuglene som har en sjanse, sier Velter.

Hvor mange av fuglene som ikke får noen innleggelse på fuglesykehuset fordi de er i for dårlig forfatning, varierer veldig etter situasjonen, forklarer han.

- Vi tar blodprøver og undersøker fuglene nøye når de kommer inn. En blodprøve senere avgjør om og når vi vasker dem og eventuelt slipper dem fri igjen. Det er ikke lenger nok at fuglen ser ut til å være i god form, sier Velter.

Litt skeptisk

Anker-Nilssen mener det ikke er noen tvil om at metodene blir bedre, men stiller seg avventende til publiseringen av resultatene Velter snakker om.

- Vi mangler kunnskap om hvilken skjebne de vaskede fuglene får i forhold til de som ikke har vært gjennom en oljeskade og påfølgende vasking, sier han.

Han lurer også på hvor lenge disse fuglene overlever etter vaskinga, men mener det er godt nytt at ny forskning er på vei.

- Mesteparten av fuglene vil du uansett ikke kunne fange, men du kan hjelpe dem til å slippe å lide en lagsom død. Det er lettere å skyte en fugl enn å fangen den. Dersom du fanger to av fem fugler, hva skal du så gjøre med de andre tre? Skal de leve videre eller skal du skyte dem?

Anker-Nilssen vektlegger at det er mange nyanser i denne saken. Noen arter er for eksempel lettere å rehabilitere enn andre, og det er flere forhold som varierer.

- Man bør vaske med fornuft og ta inn den etiske vurderingen, sier seniorforskeren.

Ønske om kompetanse

Anker-Nilssen har inntrykk av at vaskingen som nå er satt i gang skjer på grunn av et ønske om mer erfaring med denne typen aksjoner.

- Jo flinkere vi er til å vaske fugl, jo bedre stilt er vi den dagen det virkelig betyr noe for bestanden at man redder et forholdsvis beskjedent antall individer, sier han.

Så langt er bare ni fugler brakt inn til rehabiliteringsstasjonen i Langesund.

- Men fuglevasking bør være en automatisk del av beredskapen. Den dagen vi står i en situasjon hvor hvert individ er svært viktig for bestanden trenger vi kompetansen, sier seniorforskeren.

Han tviler på at det blir mulig å redde et stort antall av de fuglene som er tilgriset fordi ærfuglen er vanskelig å rehabilitere siden den er avhengig av å overleve på sjøen.

- Hadde jeg vært aksjonsleder ville jeg satt i gang vasking ikke for å redde bestanden her, men for å få mer kunnskap om vasking, sier han.

Vanskelig jobb

Velter mener det blir en vanskelig jobb å rehabilitere fuglene fordi de steinete strendene i område er sårbare for oljesøl, og fordi det er vanskelig å fange fugler på dem. Men fordi det er sommer og mildt, og været er bra ser det ikke så mørkt ut likevel.

Velter forteller imidlertid at organiseringen av rehabiliteringen ved Langesund er kaotisk og rotete.

- Det finnes ingen plan. Jeg kommer fra Belgia, og jeg vet ikke hvem jeg skal samarbeide med. De som jobber med å fjerne oljen er mye mer organisert. Det ville ikke kreve mye å inkludere rehabilitering i beredskapen, og da vil det også komme til å koste mye mindre senere, sier han.

Ber folk varsle

Velter har hørt om lokalbefolkning som dreper oljetilsølte fugler de finner på stranden. Han mener det er bedre om folk putter dem i esker og tar dem med til rehabiliteringssenteret.

WWF-Norge vil at folk skal varsle om oljeskadd fugl. De anbefaler ikke å forsøke å fange fuglene på egen hånd, fordi fuglene kan bli stresset og få en forverret situasjon.

Miljøorganisasjonen viser til Statens Naturoppsyns oppsynsmenn i Telemark og Vestfold som kontaktpersoner. Kommer man likevel over sjøfugl med oljesøl som lever, anbefaler WWF-Norge at de legges enkeltvis i godt ventilerte pappesker med et håndkle og fraktes til mottakssenteret på havneterminalen i Langesund.

Lenker:

Aftenposten: Forsker: Ni av ti vaskede fugler dør uansett

WWF-Norge: Mottakssenter for oljeskadd sjøfugl åpnes i Langesund

VG: Ni fugler hentet inn til nå. - Redningsarbeidet går alt for seint