Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kjernebiter ved kjernekraftverk: Denne fuglen av arten kjernebiter er utsatt for radioaktiv stråling i eksklusjonssonen, området med radioaktiv forurensing rundt Tsjernobyl. Noen fugler har utviklet et forsvar mot strålingen, viser en ny forskningsrapport. (Foto: T.A. Mousseau og A.P. Møller, 2011)
Det lokale dyrelivet lider fortsatt etter at kjernekraftverket i Tsjernobyl eksploderte i 1986, og sendte ut radioaktiv forurensing.
Bestanden til mange dyrearter er redusert. Andre er borte. De fleste har blitt mer syke, for eksempel med kreft eller misdannelser.
Nå viser likevel en ny forskningsrapport at noen fuglearter har klart å tilpasse seg til en viss grad. Dette er første gang en slik effekt er vist utenfor laboratoriet, hos ville dyr.
- Disse fuglene reduserer de negative effektene, slik at de ikke blir så skadet som ventet, sier Tim Mousseau fra University of South Carolina til forskning.no.
I noen få tilfeller ser fuglene til og med ut til å trives bedre.
Timothy A. Mousseau med en kjøttmeis i skogen nær Tsjernobyl. (Foto: University of South Carolina)
Siden 90-tallet har Mousseau og hans kollega Anders P. Møller arbeidet i utkanten av det forurensede området som kalles eksklusjonssonen rundt Tsjernobyl, nord i Ukraina.
Selv om Tsjernobylulykken var en tragedie, har den gitt forskere en helt spesiell mulighet til å studere hvordan dyr og planter reagerer på radioaktiv stråling.
- Vi viser at fuglene tilpasser seg strålingen, og lever videre i området, sier Mousseau.
Antioksidanter beskytter
Fuglene motvirker strålingen ved å øke produksjonen av antioksidanter. Antioksidanter beskytter mot frie radikaler.
Frie radikaler er sterkt og skadelig reagerende stoffer, som dannes av radioaktiv stråling.
Ikke alle fugler har like mye antioksidanter. Noen arter bruker dem opp til å lage pigment, fargestoff i vingene. Disse fuglene hadde ikke like god beskyttelse mot den radioaktive strålingen.
Forskningsrapporten viser likevel at noen fugler får mindre skader på arvestoffet i middels radioaktive områder, sammenlignet med fugler som utsettes for lavere stråling.
- Denne nye studien demonstrerer effektivt at noen få arter ser ut til å ha utviklet tilpasninger som gjør dem i stand til å klare seg, og kanskje til og med trives i dette landskapet, skriver Moussau i en utfyllende epost til forskning.no.
Annonse
Han innser at disse resultatene kan virke forvirrende. Trives fuglene bedre, eller skades de av den radioaktive strålingen? Svaret er begge deler.
- Positive og negative responser utelukker ikke hverandre når det kommer til naturlig utvalg i møte med utfordrende endringer i miljøet, skriver Mousseau videre.
Målte stråling i og rundt fuglene
Forskerne fanget fuglene i nett. 152 fugler av 16 forskjellige arter ble undersøkt, blant dem kjøttmeis, låvesvale og svarttrost.
Fuglenett ved en eng nær kjernekraftverket i Tsjernobyl. (Foto: T.A. Mousseau, 2011.)
Bakgrunnsstrålingen der fuglene levde ble målt på begynnelsen og slutten av parringstiden. Siden fuglene oppholdt seg tre til fire måneder på samme sted i denne perioden, ga målingene et visst inntrykk av strålingen de var utsatt for.
Noen av fuglene ble likevel målt grundigere. Enkelte hadde et lite dosimeter, en strålingsmåler, festet til kroppen i ett år.
Hos andre fugler målte forskerne den radioaktive forurensingen inne i fuglene direkte, opplyser Mousseau til forskning.no.
Evolusjon eller tilpasning?
Hvor mye av denne økte motstandskraften skyldes endrede gener gjennom evolusjon, og hvor mye er tilpasning hos den enkelte fugl, slik som når vi blir brune i sola?
- Det kan ikke forskningen skille fra hverandre, opplyser Mousseau.
Likevel ser han langsiktige tendenser mot større tilpasning. Mousseau har nemlig også forsket på tilsvarende fuglearter rundt Fukushima, det japanske kjernekraftverket som eksploderte i 2011, 25 år etter Tsjernobyl.
Annonse
Fuglene rundt Fukushima har ennå ikke oppnådd den samme tilpasningen. Bestanden vokser ikke like raskt som rundt Tsjernobyl, ifølge Mousseau.
Et moment som kan peke mot raskere evolusjon, er at den radioaktive strålingen fører til flere endringer i arvestoffet.
Flere slike mutasjoner gir økt variasjon i egenskaper. Mange vil gi mindre evne til å overleve, men noen få vil tilpasse seg de nye omgivelsene.
Siden de radioaktive omgivelsene er så utfordrende, vil utvelgelsen og evolusjonen skje raskere.
Forskere undersøker fugler inne i eksklusjonssonen rundt Tsjernobyl, området som er radioaktivt forurenset. (Foto: G. Milinevski, 2011)
Også hos mennesker
Han forteller også at den samme tilpasningen til radioaktivitet skjer hos andre dyr, også mennesker. Hos mennesker vil likevel tilpasningen ta lengre tid, fordi hver generasjon lever lengre.
- Funnene har også betydning for hvordan helsemyndighetene skal reagere etter strålingsuhell, og kan til og med vise seg å være verdifulle for de som planlegger bemannede romferder, skriver Mousseau.
I verdensrommet vil partikkelstråling fra sola og kosmisk stråling gi økte radioaktive doser for astronauter.
Hvis mennesker over tid kan tilpasse seg økte doser, vil det bety mye for romfarernes helse på lange romferder til andre planeter, utenfor jordas beskyttende magnetfelt.
