Ifølge Kyoto-protokollen kan norske utslipp av klimagasser kun øke med én prosent fra 1990 og fram til perioden 2008 - 2012. Hittil har de norske utslippene økt med fem prosent fra 1990 som var basisåret for Kyoto-protokollen.

Nedgangen fra 2001 til 2002 skyldes i hovedsak redusert produksjon og nedleggelser i ferrolegerings- og magnesiumindustrien. De samlede utslippene av lystgass og karbondioksid fra veitrafikken fortsetter å øke, heter det i en rapport fra Statistisk sentralbyrå kalt “Naturressurser og miljø 2003”.

Karbondioksid (CO2) sto i 2002 for tre firedeler av de samlede norske klimagassutslippene. De viktigste kildene til utslipp av CO2 er veitrafikk, olje- og gassutvinning, forbrenning i industrien og prosessutslipp fra metallproduksjon.

Mindre sur nedbør

I rapporten viser det seg at nedfallet av forsurende stoffer i Norge er blitt betydelig redusert de siste ti årene. Fra 1985 og fram til i dag har områder i Norge der naturens tålegrenser for forsuring er overskredet, blitt redusert med mer enn 30 prosent. Utslipp fra andre land i Europa står per i dag for omtrent 90 prosent av den sure nedbøren som faller ned over Norge, melder SSB.

- Til tross for utslippsreduksjoner, er det verdt å merke seg at sur nedbør fortsatt er et av de største miljøproblemene i Norge. Det er spesielt Sør-Norge som er utsatt, men deler av Øst-Finnmark er også betydelig påvirket, heter det i rapporten.

De samlede norske utslippene av forsurende gasser har i de senere årene ikke gått vesentlig ned, og nivået for myndighetenes reduksjonsmålsetting for 2010 er ikke nådd ennå.

Søppel og svevestøv

Samtidig som arbeidet med å begrense sur nedbør og utslipp av klimagasser tilsynelatende har gitt resultater, er det fremdeles langt igjen før svevestøvet i byene er nede på et ønskelig nivå. De viktigste årsakene til lokal luftforurensning er veitrafikk og vedfyring. Vedfyring er også en betydelig kilde til utslipp av tungmetaller, PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og dioksiner.

I tillegg til svevestøv og luftforurensning er de store avfallsmengdene en betydelig norsk miljøutfordring. De totale årlige avfallsmengdene har økt med 18 prosent fra 1995 til 2002. Det ble totalt kastet 8,7 millioner tonn søppel i 2002, eller rundt to tonn per innbygger. Av dette var rundt 700 tusen tonn farlig avfall.

- Avfall er et miljøproblem blant annet fordi behandlingen av avfallet skaper forurensende utslipp. Disse utslippene er imidlertid små i nasjonal målestokk. Når avfallet deponeres, dannes metan som er en drivhusgass. Avfallsdeponier er den viktigste utslippskilden i Norge, heter det i rapporten fra SSB.

(NTB)